 |
|
 |
|
|
|
Tett og intim Prøysen på Fossesholm Av Roy Hansen, 08.08.12 Prøysen er for lengst gjort udødelig. Hvert år settes det opp spill og arrangementer som hedrer den kjente visesangeren og tekstforfatteren. Hans lune humor har gledet i generasjoner – og vil sikkert gjøre det i lang tid. «Prøysen på Fossesholm» vil sørge for at tradisjonen lever videre.
Mens uværet «Frida» herjet over Eiker-bygdene og trommet høylytt på låvetaket til Fossesholm, kunne publikum glede seg over et gjensyn med gamle viser og sanger i Alf Prøysens ånd. Dette var en forestilling tett på publikum – ikke bare i bokstavelig forstand. Avstanden fra scenekanten til 1. rad var nemlig under meteren, men nærheten gjenspeiles også i spillet.
Med humor og sang fremførte «Perleraden Musikk- og Teatergruppe» Prøysen på Fossesholm. I år hadde forstillingen underteksten «Hæin sang for æille, men helst for unga». Og sang ble det gjennom hele forestillingen, selv om antallet unger var heller få. Dette er da også en forestilling for et voksent publikum som har de rette referansepunktene.  Byjenta Gunvor (Ingeborg Hanssen – t.h.) må delta i gardsarbeidet når hun kommer hjem i sommerferien. Men det kommer til å bli langt mer hun får til denne sommeren. For første gang spilles Prøysen på Fossesholm som en forestilling med handling fra A til Å. Karakteren Gunvor kommer hjem på sommerferie til landsbygda på 50-tallet. Hun har flyttet til byen og satset på en karriere der, men gardsgutten Hjalmar stikker litt kjepper i hjulene for karriereplanene denne sommeren. Forestillingen preges av sang, fortelling og ikke minst en stor porsjon humor. Litt dramatikk og kjærlighet finner vi også. Her får vi hendelser fra ungdommelig kåthet til den eldre generasjonens bekymringer. Alt sydd sammen i en to-akter som det er vel verdt å bruke en tidlig høstkveld på. Dersom du hører til den «voksne garde» vil du utvilsomt nynne med, nikke anerkjennende og tenke tilbake på din egen ungdomstid med forhåpentligvis glede. Det ble da også stående applaus etter forestillingen og mange godord fra publikum. Dette var en forestilling som varmet i en relativ kald og meget fuktig kveld.  Forestillingen er krydret med litt annerledes musikk og her er det et innslag av spanske rytmer.  Gutteklubben Varg med Sølve og Torgeir er en klubb med uante muligheter. Innslaget ble meget godt mottatt hos publikum.  Trine Mathiesen i visa «I bakvendtland» levde seg skikkelig inn i rollen som skolejente.  Publikum reiste seg og ga stående applaus etter forestillingen. Dette var noe de kunne anbefale venner og kjente, var dommen. « Tilbake |
 |
MENINGSMÅLING 
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
