For å sikre at mer norsk plastemballasje material-gjenvinnes til høyverdige produkter og at Norge tar større ansvar for eget avfall, har Plastretur og Tomra gått sammen om å bygge Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for husholdningsplast. Etter flere års planlegging og bygging står anlegget Områ i Indre Østfold nå klart til bruk.
Hit skal plastemballasje som samles inn fra kommunene i Buskerud sendes i løpet av 2025. Tidligere har dette blitt sendt til finsortering i Tyskland.
Første bil inn i anlegget
Før Områ kan gå over i full drift, trengs en grundig innkjøringsperiode for å optimalisere anlegget. I slutten av april ankom den første lastebilen med plastemballasje fra Bærum kommune, og dermed ble den første plasten sendt gjennom det avanserte maskineriet som sorterer plastemballasjen i polymertyper.
– Det har vært spennende uker. Å få oppleve den første leveransen og se plastemballasjen gå gjennom anlegget har vært utrolig motiverende. Dette markerer starten på en ny norsk sirkulærøkonomi for plastemballasje, sier Karl Johan Ingvaldsen, administrerende direktør i Plastretur.
Innkjøringsperioden varer fram til høsten, og i november blir det offisiell åpning. I den første fasen vil det ankomme om lag fem lastebiler med plastemballasje til Områ daglig. Det har gått en del plast gjennom anlegget allerede, men mengdene vil øke i ukene framover etter hvert som testingen intensiveres.
– Det er alltid krevende å starte opp et høyteknologisk maskineri, men vi er godt fornøyde med hvordan anlegget fungerer så langt. Hver dag lærer vi noe nytt, og vi ser at kvaliteten på sorteringen allerede er høy, sier Tom Roger Fossum som er fabrikksjef ved Områ.
Avansert sensorteknologi løfter gjenvinningen
Områ er utstyrt med det nyeste innen sorteringsteknologi fra Tomra og skal sortere plast i opptil 10 ulike kvaliteter. Ambisjonen er å sikre at mest mulig av den norske husholdningsplasten material-gjenvinnes til ny emballasje.
– Nøkkelen til å øke gjenvinningsgraden for plast er sortering. Når plasten sorteres i så rene fraksjoner som mulig, kan den gjenvinnes og brukes igjen. I det nasjonale anlegget tar vi i bruk vår mest avanserte sensorteknologi og maskinlæringsløsninger for å kunne levere med den kvaliteten markedet krever, sier Joachim N. Amland, leder for TOMRA Feedstock.
Plastretur har ansvar for å få plastemballasjen inn til anlegget, mens Tomra sørger for at den sorterte råvaren går videre til aktører som bruker den sorterte plasten til ny emballasje eller i nye plastprodukter.

Behov for mer sortering
Områ har kapasitet til å finsortere 90.000 tonn plastemballasje årlig.
– Tidligere ble plasten fra husholdningene hentet hos kommunene og fraktet ut av landet for sortering og videre materialgjenvinning. Med Områ på plass kan vi sende en ferdig sortert råvare direkte til gjenvinning. Det gir både økt kontroll over avfallet vårt og større miljøgevinst, sier Karl Johan Ingvaldsen.
Også da plasten ble finsortert utenlands, var miljøgevinsten ved å kildesortere større enn å energiutnytte (brenne) lokalt. Nå som sorteringen skjer i Norge, forsterkes effekten ytterligere. Likevel er ikke dette alene nok til å nå nye krevende gjenvinningsmål.
– Vi kommer ikke til å nå EUs krav om 52 prosent materialgjenvinning innen 2030 kun ved å etablere Områ. Men dette er et viktig steg. Nå må vi sørge for at mer plast faktisk blir kildesortert eller hentet ut av restavfallet, sier Ingvaldsen.
Han peker på at det må etableres flere sentralsorteringsanlegg rundt om i landet:
– Vi kan ikke bare lene oss på at folk skal kildesortere mer hjemme. Vi må ta i bruk den teknologien som finnes for å hente ut plasten som ellers går tapt i restavfallet.
Et sentralt sorteringsanlegg sorterer maskinelt ulike materialer, som plastemballasje, ut av restavfallet, sier han.
I 2024 ble det samlet inn om lag 40.000 tonn husholdningsplast – i hovedsak gjennom kildesortering. For å nå økte krav til gjenvinning må infrastrukturen for sentralsortering styrkes betydelig.

FLERE SAKER
Nav Vest-Viken med variabler, men med positiv trend
Blir ny direktør for opplæring og kompetanse i Buskerud
Arbeidsgivere i Buskerud mangler 1.500 personer