Ordføreren: Kjære innbyggere i Øvre Eiker

Det er krevende tider for kommunen vår. Økonomien er i ubalanse, og det må vi snakke ærlig om.

I år går vi mot et underskudd på 51 millioner kroner. Neste år må vi kutte mer, behovet for en sunn økonomi er rundt 100 millioner kroner.

Det er dramatisk, og det får konsekvenser: Færre ansatte, lavere kapasitet, og endringer i tjenester som vil merkes. Vi er inne i en krevende snuoperasjon, og det vil gjøre vondt.

Mange spør: «Hvorfor begynner dere ikke på toppen?» Hvorfor ikke kutte i ledelse og administrasjon?

Det er et naturlig spørsmål. I ren desperasjon tenker jeg det ofte selv. Men vi har allerede gjort det. I flere år. Faktisk har utviklingen i antall årsverk i disse funksjonene gått ned de siste 10 årene, samtidig som vi har over 50 prosent økning i årsverk i helse og omsorg.

Vi bruker vesentlig mindre penger på administrasjon enn landsgjennomsnittet og er allerede blant landets mest kostnadseffektive kommuner.

Regnestykket er som følger:
Øvre Eiker har et budsjett på netto 1,56 milliarder kroner i seksjonene.

Av dette går:
747 millioner til oppvekst

682 millioner til helse og omsorg

Altså går 1,42 av 1,56 milliarder allerede til oppvekst og helse. 9 av 10 kroner vi bruker, går med andre ord direkte til barn, unge, eldre og syke. 

På administrasjon – det vil si økonomiavdeling, ledelse, personal, IT, arkiv og kommunestyret – bruker vi 80 millioner. Selv hvis vi fjernet alt dette, hadde vi fortsatt manglet 20 millioner kroner på veien mot en sunn økonomi.

Og vi kan ikke fjerne det. En kommune uten styring, uten ledelse og uten ansatte til å fordele og følge opp midlene – den vil rett og slett kollapse.

Den administrative ledelsen i vår kommune er til å ta av seg hatten for. De har effektivisert seg selv hvert eneste år.

Vi driver allerede effektivt – vi er blant de mest kostnadseffektive kommunene i landet på skole og helse. Vi bruker pengene godt. Men det finnes ikke noe magisk sted å hente disse kuttene lenger. Vi står med kniven på strupen.

Så hvorfor skjer dette?
Fordi behovene øker raskere enn inntektene. Folk lever lenger, flere trenger mer hjelp, og kostnadene vokser. Samtidig ser vi at Stortinget prioriterer andre ting. Jeg kritiserer ikke Stortinget for disse prioriteringene, dette er ikke et politisk debattinnlegg.

Stortingets prioriteringer er slett ikke uviktige saker. Men velferdsmodellen vi har bygget sammen tåler ikke å bli stående igjen på perrongen. Den er i ferd med å bli meget, meget dyr. Langt utover hva kommunene er rigget for.

For hva er poenget med store politiske nasjonale satsninger hvis vi lokalt ikke klarer å ta vare på barna, de eldre og de mest sårbare? Hvordan kan folkevalgte nasjonalt love både det ene og det andre når de burde vite at de ikke sender oss pengene for å levere på deres løfter?

Løsningen ligger hos våre stortingsrepresentanter
Jeg tror mange på Stortinget rett og slett ikke vet hvor stramt dette er blitt. Hvor lite handlingsrom en kommune faktisk har. Vi kan ikke bare slutte med noe i kommunen – det handler om mennesker, ikke maskiner. Det handler om modellen våre foreldre har bygget og med rette skal høste av.

Vi gjør alt vi kan i Øvre Eiker. Vi jobber sammen med ansatte, tillitsvalgte og fagfolk. Vi tar ansvar, vi endrer på og tar ned tjenester. Men nå må Stortinget også ta sitt ansvar. Det er der budsjettene vedtas. Og det er der det må velges tøffere – og riktigere.

Det er snart ikke mer å hente hos de som allerede gjør sitt ytterste, selv om vi alle forsøker. Nå må de som har pengene og makta også kjenne på alvoret.

I Øvre Eiker vil tjenestene med meg som ordfører bli annerledes. Noen vil si dårligere, men jeg håper i det lengste på annerledes, på en måte som ikke rammer de svakeste.

Dette er en bønn fra meg til Stortingets folkevalgte:
Dere må hjelpe oss nå, før velferdsstaten rakner fra innsiden.

Med respekt, håp og kampvilje,
Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen
Ordfører i Øvre Eiker