Marisko i full blomst i Eiker-skogene

Annonse

Nå er naturen på det vakreste med mange forskjellige planter i full blomst. Skautravere med en viss sans for flora er da på jakt etter de viltvoksende orkideene. På kalkholdig grunn, som Eiker er heldig å ha flere steder, er det mange lekkerbiskener å finne på tur i skog og mark.

Flere orkidéarter kan hvem som helst lett finne på skauturen, særlig der hvor det er kalkholdig jordsmonn. Det gjelder for eksempel nattfiol, skogmarihand, brudespore, stortveblad og rødflangre. Ja, flekkmarihand trives til og med svært godt i de næringsfattige myrene.

Annonse

På orkidéjakt
Selv om marisko er svært sjelden, så vokser den flere steder i både gamle Nedre Eiker og Øvre Eiker kommune. Naturreservatene Bremsåsen og Strykenåsen i gamle Nedre Eiker kan blant annet vise til forholdsvis store bestander.

– Vi har funnet både den «vanlige» mariskoen, men også den helt gule varianten, forteller Marit Lund og Øivind Wiik.

De har botanisert i Bremsåsen naturreservat, på begge sider av Bremsetjern, i helga.

– Det ser faktisk ut til at det har blitt mer marisko her nå enn det har vært de foregående årene, mener duoen.

Først blir det litt nistemat før de skal prøve å finne den merkelige orkideen flueblomst som også skal vokse i dette verneområdet.

Ikke plukke blomster
På Bremsåsen er det blåmerket tursti rett ved siden av et par av mariskoforekomstene, så de burde være enkle å finne. Her har forvaltningsmyndighetene i tillegg satt opp informasjonstavle som forteller litt om verneområdet og hvilke arter som finnes her. Vær klar over at all vegetasjon er fredet innenfor vernegrensene til reservatet, og marisko og flere andre orkidéarter er fredet samme hvor de vokser i Norge. Uansett tar orkideene seg best ut der de vokser i naturen, og ikke står nede i en blomstervase.

Fascinerer
Det er mye som fascinerer med orkideene. En ting er at mange arter er vakre å se på og kan dufte nydelig, men de har også andre spennende «egenskaper». De høyreiste mariskoene med sine store, gule boller og oftest rødbrune, vridde blomsterblader lokker til seg insekter med en søt duft.

Når de lander oppe på kanten av «skoen», får de seg en overraskelse. Kanten er veldig glatt, og snart er insektene i bunnen av blomsten. Et slags «vindu» sørger for lysinnstrømming i bunnen av bollen, og det har sin effekt. Insektene vandrer mot lyset, det vil si dit planten vil at de skal vandre.

For å komme ut må de nemlig gjennom den trange passasjen mellom pollenbærerne og arret, og da berøres begge organene. Når denne prosessen gjentar seg i neste blomst, er mariskoens frøsetting sikret.

Verneområde høyere opp også
Tar du beina fatt videre sørover, og oppover, kommer du etter en halvtimes tid inn i et nytt verneområde. Leitjennfjellet naturreservat er imidlertid ikke freda på grunn av rike orkidéforekomster. Her er det gammel barskog som gjelder.

I verneforskriften står blant annet følgende: «Formålet med forskriften er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel og lite påvirket skog med forekomster av gammel granskog på middels og høyere bonitet med til dels mye død ved. Videre er formålet å bevare Løkmyr, ei sørlig og lavtliggende bakkemyr dominert av rome. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem».

Inn i dette reservatet er det også enkelt å finne fram, for seniorgruppa i MIF har blåmerket stier i samarbeid med Turistforeningen. Derfor kan du legge turen forbi Nedre og Øvre Leitjenn og videre over Vestknabben og Gosen.

Annonse

Annonse