Kantklipp: Blomster, bier og uønskede arter langs veien

Annonse

Veien er sjelden vakrere enn når den omkranses av fargerike blomster og surrende insekter som finner føde og pollinerer. Likevel klippes sideområdene langs veien en gang eller to hver sommer. Hvorfor lurer mange på?

Overgrodde sideområder kan hindre sikten, derfor er kantklipp først og fremst et trafikksikkerhetstiltak. Det åpner opp slik at vi får øye på kjøretøy, myke trafikanter og dyr i tide til å unngå ulykker. Det er også viktig for å begrense spredningen av fremmede, skadelige arter, melder Statens vegvesen.

Annonse

Hindrer uønskede arter å frø seg
– For oss er det veldig viktig å få gjennomført den første kantklippen før lupiner, hundekjeks og andre uønskede arter setter frø, for å begrense spredning, sier vegetasjonsrådgiver Hanne Mørch i Statens vegvesen.

– Kantklipp begrenser spredningen av uønskede arter og bidrar til mer artsrike sideområder. Når vi fjerner trær og kratt blir det lys og plass til mange forskjellige arter, som lavtvoksende blomsterarter. Et mangfold av vekster er det beste for insektene, sier hun.

Statens vegvesen klipper sideområdene på de fleste riks- og europaveiene to ganger i løpet av sommeren. Den første klippen starter i mai, og i løpet av juni er den godt i gang over hele landet. Den andre klippen blir gjort i august og september. Av hensyn til ferietrafikken og insektene er det lite klipping i juli.

Det er ikke helt optimalt for insektene at matfatet langs veien klippes ned, men heldigvis finner insektene mat andre steder enn rett ved trafikkerte veier, der de risikerer å bli påkjørt.

Har kartlagt viktige vekster langs veien
Statens vegvesen har kartlagt plantelivet i sideområdene langs riksveiene, og også registrert artsrike strekninger som det er ekstra viktig å bevare.

– Vi har arter som vi ønsker å ta vare på, derfor hopper vi over noen sideområder nettopp for å ivareta artsmangfoldet av både planter og insekter, sier Hanne Mørch.

Kantklipp til rett tid er viktig for å fjerne kraftigvoksende vegetasjon og hindre at fremmede, skadelige planter sprer seg og skader artene rundt seg.

Tryggest å slå om natten
For å være til minst mulig hinder for trafikantene, foregår kantslåtten ofte om natten når trafikken er lavest. En annen grunn til nattarbeid, er sikkerheten til både entreprenørene som utfører arbeidet, sjåførene og myke trafikanter.

– Gjenstander, stein og søppel som er gjemt i gresset, kan fyke ut fra klipperen. Hold derfor god avstand for å ta hensyn til de som gjør jobben for deg og naturen, oppfordrer Hanne Mørch i Statens vegvesen.

Bruker datateknologi når veikantene klippes
Dermed blir viktige blomsterarter tatt vare på.

Mesta tar i bruk stadig flere verktøy i arbeidet med å gjøre veidriften mer datadrevet. Snøbrøyting og salting har vesentlige innslag av teknologibruk, både i form av værdata og mange millioner daglige friksjonsmålinger. Og nå også kantslåtten.

– Mesta er kommet lengst i bransjen når det det gjelder bruk av teknologi. Det nye nå er at vi bruker det på kantslåtten. Nok et bevis på at bærekraft og teknologi henger godt sammen. Her viser vi at vår kantslått bruker data for de riktige beslutninger for artsmangfoldet i veikanten, sier konstituert konsernsjef i Mesta, Tonje Jensen.

Sjåførene lar blomstene stå
Sjåføren Morten Østheim kjører kantslått. Plutselig kommer det opp ett rødt felt på skjermen inne i førerhuset. Han løfter klipperen opp i lufta. Det røde feltet indikerer artsrik veikant. Akkurat her er det blant annet den sjeldne blomsten dragehode som er fredet. Rødt på kartet betyr at her skal det ikke klippes på forsommeren.

De ulike blomstene må først blomstre og deretter sette frø. Dermed blir ikke den 150 meter lange strekningen klippet. Østheim kjører videre. Når det røde beltet på det digitale kartet som vises inne i førerhuset er passert, kan han fortsette kantklippingen langs fylkesveien i Brandbu.

Teknologien og sunn fornuft
– Vi er svært oppmerksomme på områdene som har røde felt, der det er gjort funn av sjeldne planter, sier prosjektleder i Mesta, Amund Aschim Grimsrud.

For å gjøre sjåførene enda mer oppmerksomme på sjeldne planter, har han i tillegg merket de viktigste områdene.

– Det blir stadig viktigere å følge opp artsmangfoldet. Og det er jo artig å gå på jakt i veikanten og finne igjen blomstene som er avmerket i kartene, sier Grimsrud.

Og det var prosjektleder Grimsrud som oppdaget at den lille, lave blålilla blomsten dragehode sto i blomst akkurat da kantslåtten skulle gjennomføres på kontrakten. Han synes det er litt stas at det er forekomst av blomsten på hans kontrakt.

Kantslåtten og kontraktene
De aller fleste driftskontraktene har datoer på når kantslått skal være gjennomført. Som regel er det to perioder som veikantene skal slås hovedsakelig i mai/juni og igjen i august/september. På den andre slåtten kan også de sårbare artene slås. Da er hovedpoenget at frøene skal spres.

Veikantene
Veikanten er en av Norges mest artsrike leveområder for blomster og planter. En god skjøtsel gjør at vi kan ta vare på arter langs veiene. En god forvaltning og systematisk og riktig klipping bidrar til at truede arter overlever.

– Riktig kantslått holder planter og trær nede og øker trafikksikkerheten, forteller Amund A. Grimsrud. Lite vegetasjon rett ved veien, sparer også insektene. Jo mer vegetasjon nær vei, desto flere insekter havner på frontruta til passerende biler. I tillegg reduserer mye vegetasjon sikten, som gjør at større dyr som rådyr, rev og elg fortere blir oppdaget av bilistene og vi unngår påkjørsler.

Viktige og riktige data
En rekke blomsterarter som står i fare for å bli borte, står registrert i norsk veidatabank. Det er disse dataene som mates inn i Mestas driftssystem. Jo flere observasjoner, desto mer presis blir dataene. Det er ikke alle arter som skal tas vare på. Noen arter er uønsket i Norge og krever annen behandling enn de som skal tas vare på.

Annonse

Annonse