Malmveien – Kulturvandring i frodig natur

Annonse

Dette foregikk i en 20-årsperiode for over 300 år siden.

– Jeg hadde både lest og hørt om denne ruta som ble merka for to-tre år siden. Nå var det på tide å få testa den, sier Lars Wang, skautraver og tidligere styreleder i DNT Drammen og Omegn (DNTD).

Annonse

Ildsjeler fra Historielaget
Wang og turfølget startet marsjen mot Eidsfoss fra bilveien inn mot SIF-hytta, og deretter ble kursen lagt mot den gamle husmannsplassen Nikkerud og Nikkerudgruvene.

– Her har dugnadsånden fra ildsjelene i Skoger og Konnerud Historielag vært imponerende, så det var enkelt å følge den gulmerkede traseen videre sørover fra gruveåpningene ved Nikkerud mot Heiaveien via utløpet av Sagdammen og langs Bremsa, forteller den tidligere DNTD-lederen.

*Birgit Rusten ligger først i feltet forbi mosegrodde steiner i gammelskogen nedover mot Torrud.*

Etablert allerede i 1697
Brigader Hausmann på Eidsfos Værk anla jernverk der allerede i 1697. En god del av jernmalmen kom fra gruvene ved Nikkerud på grensa mellom Skoger og Eiker. Utfordringen var å få frakta malmen til smelteovnen ved sørenden av Eikeren.

Helt i begynnelsen valgte de andre ruter å transportere de tunge lassene, men i en 20-årsperiode fram til ca. 1720 fulgte hestekjørerne traseen som i dag har fått navnet Malmveien.

*Den gamle husmannsplassen Nikkerud hører inn under Skramnes gård i Mjøndalen.*

– Fra Heiaveien gikk vi et kort stykke langs Krokvoldsveien før merkinga tok inn på en trivelig sti opp åsen. Etter et par kilometer kom vi til de godt vedlikeholdte, men for lengst fraflytta boplassene på Plassane og Skulkerud. For øvrig ypperlige steder for en pust i bakken og ei velfortjent matpause, mener Wang.

Bytter farge på merkinga
Ruta går så på sti over Svarvaråsen og kommer ned mot de frodige vollene ved Store Gravdal. Deretter sørover forbi Briskemyr, og nå må vi ikke bli overraska. Her skifter nemlig merkinga snart farge fra gult til blått. Nå krysser du kommunegrensa mellom Drammen og Holmestrand og fylkesgrensa mellom Buskerud og Vestfold. Hof Historielag står for Malmveien videre, blant annet forbi slipp-plassen fra 2. verdenskrig ved Ormetjern.

*Det gamle skogshusværet Håkonshallen dukker plutselig opp i gammelskogen ved Malmveien nedover mot Torrud. Dette er en del av det snaue 7.000 mål store Presteseter naturreservat.*

– Nå starter nedoverbakkene, og du kommer inn i et nesten helt urørt skogområde med flere enorme grantrær. Det gamle skogshusværet Håkonshallen dukker plutselig opp i gammelskogen nedover mot Torrud. Dette er en del av det snaue 7.000 mål store Presteseter naturreservat, forklarer Wang.

Ned mot Torrud
I urene under Falkenåsen er traseen etter hestetransportens tid synlig i terrenget. Etter hvert kommer du ned til bebyggelsen ved Torrud, og her må du følge godt med igjen. Opprinnelig har nok mye av malmtransporten deretter gått på isen langs Eikeren, men Malmveien er merket videre på den landfaste traseen via Hovet og Vassbånn fram til Eidsfoss.

Lars Wang mener Malmveien fortjener flere turgåere framover.

*En hoggorm hadde gått ut av sitt gode skinn midt i Malmveien mellom Skulkerud og Store Gravdal på Vestskauen.*

– Dette var absolutt en spennende trasé med historisk sus. Mesteparten gikk langs stier og breie turveier i frodig og vakker natur, så vi gikk svært lite på skogsbilveier. Hele veien er nok rundt 22-23 km, så da kan det passe med å avrunde med en middag på Eidsfoss. Kanskje med en historisk runde i jernverkssamfunnet her inkludert hovedgården. Ja, enten som «forrett» eller «dessert», mener Wang.

Det eneste den tidligere DNTD-lederen kunne ønske seg er litt mer info om de forskjellige stedene vi passerer langs Malmveien.

*Langs Malmveien er det satt opp informasjonstavler med jevne mellomrom.*

– På alle oppslagstavlene vi passerte, kunne vi lese den samme teksten om Malmveiem. Ved for eksempel en QR-kode på oppslagstavla kunne vi i tillegg fått ekstra påfyll av kunnskap om akkurat det stedet vi var, sier han.

Kilder: Bjørløw-Larsen, Erik, Hayden, Tom og Thoresen, Per Runar: «På Vestskauen – Blant skogsfolk og kulturminner», Skoger og Konnerud Historielag, 2024.

Bytta trasé
Det snødde ofte mye i høydene over åsryggen mellom Eiker, Skoger og Hof, så traseen om Sandebygda og Hanekleiva ble i stedet benyttet. I mange år var Nikkerudgruvene også ute av drift, men det ble en ny æra i 1816. Da ble hestelassene med malmsleder kjørt vestover til Fiskumvannet og Eikeren, og på sommeren gikk siste etappe med malmjakter til Eidsfoss.