Øvre Eiker og Drammen kommune har ikke forvaltningsansvaret for disse verneområdene.
– Klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har ansvaret for verneområdeforvaltning og truede arter og naturtyper. Vi har også oppgaver innen forvaltning og skjøtsel og i forhold til nytt vern, forteller Karoline Bredland seniorrådgiver, hos Statsforvalteren.
Følge opp at nasjonal klima- og miljøpolitikk iverksettes
Statsforvalteren har spredd kontorene sine til Moss, Oslo og Drammen, og seksjon for naturforvaltning – skog og fjell holder faktisk til i Drammen.
– Klima- og miljøvernavdelingen har ansvar for å følge opp at nasjonal klima- og miljøpolitikk iverksettes i fylkene. Vi skal også ha oversikt over miljøtilstanden i vårt område, og bidra til at dette utvikler seg i en klima- og miljøvennlig retning, sier Bredland.
Alle kommunens verneområder er vedtatt av Kongen i statsråd og altså ikke av lokalpolitikerne fra Eiker.

Naturreservat og naturminner
– På Eiker finnes det både naturreservat og naturminner. Kan du kort forklare forskjellen på disse to vernekategoriene?
– Naturreservat er et område med natur som gjerne er truet, sjelden eller sårbar, og som får spesielt vern. Det er en strengere beskyttelse for naturen enn nasjonalpark, og rett og slett den beste beskyttelsen et naturområde i Norge kan få. Geologiske, botaniske og zoologiske forekomster som hadde vitenskapelig eller historisk interesse eller som var særpregede, ble fredet som naturminne. På Eiker gjelder dette Skarra, Haugnes og Krekling, alle lokaliteter for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. I dag brukes imidlertid ikke naturminne som verneform mer, forklarer seniorrådgiveren hos Statsforvalteren.

Fjellplante i Solbergfjellet
Geologien er avgjørende for hvor rikt plantelivet er, og her stiller gamle Nedre Eiker og Øvre Eiker kommune sterkt. På begge sider av Drammensdalføret er det derfor opprettet naturreservat i de kalkrike områdene. Solbergfjellet naturreservat fikk fredningsstatus i 1993, og totalt er 690 dekar vernet.
Formålet med fredningen er å bevare en meget artsrik og til dels uberørt og spesiell kalkbergs- og rasmarkvegetasjon samt en særlig frodig kalkfuruskog både på kalkstein og overrislede granittbergarter. Lokaliteten inneholder flere sjeldne orkideer, som blant annet rød skogfrue, samt reliktforekomster av fjellplanter. Konkret betyr det den vakre blomsten reinrose som fikk en stor utbredelse i Norge etter siste istid.

Etter hvert forsvant reinrose fordi den tapte kampen mot annen vegetasjon over store deler av lavlandet, og nå er den regnet for å være ei fjellplante. Såkalte reliktforekomster av reinrose finnes likevel i enkelte områder nær Oslofjorden, blant annet altså i Solbergfjellet.
Artsrik flora på Mjøndalsskauen
Drar vi over på den andre siden av elva, kommer vi til Strykenåsen naturreservat. I 2002 ble 2080 dekar fredet her, og formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at dette er et kalkskogområde med en svært rik og sjelden karplanteflora. Flere typer orkideer trives i den bratte lia mellom E134 og Hagatjern. Blant annet den mystiske huldreblomen og de to farge-variantene av marisko. Ikke tilfeldig at Mariskomarsjen arrangeres nettopp i disse traktene.
Noe lengre sørover på Mjøndalsskauen ligger Bremsåsen naturreservat. Dagens reservatgrenser stammer fra 2002, men en viktig del fikk vernestatus allerede i 1992. Formålet med å opprette det 876 dekar store verneområdet er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv.
Av spesielle kvaliteter kan nevnes at dette er en av de største og best utvikla kalkskogene på kambrosilur (kalkrike bergarter) mellom Drammen og Eikeren, med stor variasjonsbredde i miljøer og rikt innslag av til dels sjeldne karplanter. Dette er kanskje det stedet i Norge med flest orkidéarter.

Bremsåsen naturreservat ligger på begge sider av Bremsetjern, men det ligger også et lite naturreservat like nedenfor demningen på tjernet. Her kan det lett bli litt forvirring på navnene, for dette er Bremsa naturreservat. De 55 dekarene ble vernet i 1986 med formål om å bevare et område som omfatter rikmyr og sumpvegetasjon med sjeldent og ekstremt rikt planteliv.
Bekkekløft og barskogreservat i Wildenveys rike
Hvis vi tar et lite hopp tilbake igjen vestover og noe sørover, ligger det også to naturreservater til i gamle Nedre Eiker. Det er Veia på 389 dekar som ble vedtatt fredet i 2019. Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av kalkskog og bekkekløft.
Videre er formålet å verne et område som har særlig betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjelden og sårbar natur. Enkelt forklart ligger verneområdet mellom Wildenveys gamle bosted på Portåsen og Dammyrtjern på Mjøndalsskauen. Ja, bekken Veia har jo dikteren både beskrevet og tatt navnet sitt fra.
Leitjennsfjellet naturreservat med sine 2.262 dekar på Mjøndalsskauen er Drammen kommunes nyeste verneområde, opprettet i 2022. Formålet er å bevare et skogområde som representerer en bestemt type natur i form av gammel og lite påvirket skog med forekomster av gammel granskog på middels og høyere bonitet med til dels mye død ved. Videre er formålet å bevare Løkmyr, ei sørlig og lavtliggende bakkemyr dominert av rome.

Klippa og Fosseteråsen på lista fra Øvre Eiker
Klippa naturreservatet på 268 dekar er det nyeste verneområdet i Øvre Eiker, og det ble freda 20. juni 2023. Det ligger på Hestås sørvest for Fiskumvannet, og dette er en lite påvirka kalkfuruskog og kalkgranskog med mange gamle, grove trær og mye dødved, samt frodige, sesongfuktige kalkskogtyper.
Sammen med Fosseteråsen naturreservat (nord for Øksne) på 1.877 dekar er begge disse områdene knytta til frivillig vern av barskog. Det vil si at grunneierne selv spiller inn egne skogområder de mener kan være verneverdige. Fosseteråsen naturreservatet er spesielt ved at det har nesten utelukkende eldre og gammel skog, noe som er svært uvanlig i åslandskapet mellom Lågen og Eikeren.

Ramsarområde
Fiskumvannet naturreservat ble freda for 50 år siden etter initiativ fra blant annet den ikke helt ukjente eikværing Arne Nævra. Formålet med vernet er å ta vare på et spesielt våtmarksområde som også har stor pedagogisk verdi. Her står det også et fugletårn hvor du kan forsøke å få øye på noen av de over 240 registrerte fugleartene.
Fiskumvannet er et såkalt Ramsarområde, en spesiell naturtype med et rikt fugleliv som er av særlig vitenskapelig og pedagogisk interesse. Flere rødlistede fuglearter, som knekkand, bergand og lappfiskand, hekker i reservatet, og kortnebbgåsa raster her under trekket til og fra Svalbard.
Kolbergtjernmyra er også en viktig fuglebiotop
Kolbergtjernmyra naturreservat finner du like sørvest for Ormåsen, og dette er et urørt myrkompleks med variert og interessant flora og vegetasjon. I tillegg er reservatet på 550 dekar en viktig fuglebiotop. Fredningsvedtaket ble iverksatt i 1986, så dette er også et «gammelt» verneområde i Øvre Eiker.
Mineraler og orkideer
Hamrefjell naturreservat ligger oppe i åsen på østsiden av Eikeren. Her er det egentlige formålet med fredningen å bevare en klassisk lokalitet med såkalt kontaktmetamorfe bergarter og mineraler der særlig mineralet vesuvian er godt utviklet. Med på «kjøpet» er det også en rik vegetasjonstype i det samme området med en mosaikkpreget vegetasjon med store lokale variasjoner.

Det er registrert 150 forskjellige plantearter i Hamrefjell, og den mangfoldige orkidéfloraen gjør området veldig interessant. Ikke minst gjelder dette den sjeldne og truede orkideen rød skogfrue. Andre orkideer i området er blant annet rødflangre, skogmarihand og brudespore.
Edelløvskogene
Øvre Eiker har også flere flotte edelløvskoger. Edelløvskog er dominert av varmekjære og oftest næringskrevende arter av løvtrær som alm, lind, lønn, ask, hassel, eik, bøk og svartor. Alt henger som kjent sammen med alt, så det er også ofte både et rikt insektliv og fugleliv i slike edelløvskoger.

Kommunens fredede edelløvskoger er blant annet Råen naturreservat (15 dekar), en alm-lindeskog som også utgjør et fint landskapselement der det ligger ved Åssideveien sør for Fiskumvannet. Stavlum naturreservat (17 dekar) er også et edelløvskogsreservat, noe lengre sørvest langs Åssideveien. Dette verneområdet har stor variasjon i både fuktighetsforhold og markvegetasjon. Sandsbakken er også en fint utviklet alm-lindeskog, men den er mye større en Stavlum. Her snakker vi om 94 dekar vernet areal like ved fylkesvei 35 i nordenden av Eikeren.

Strenge verneregler, men mye er også tillatt
Men hva er egentlig lov og hva er ikke tillatt inne i disse naturreservatene ellers? Mange skautravere og friluftsfolk lurer sikkert på det.
– Det beste er egentlig å se hva det står i de forskjellige verneforskriftene (se https://lovdata.no), for det kan variere noe. Generelt kan vi vel si at det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra alle reservatene. Det betyr at du i praksis heller ikke kan plukke blomster, selv om det er aldri så fristende. Alle typer inngrep er også forbudt som bygging av hytter, veier, strømledninger og så videre. I for eksempel Bremsåsen er også sti-sykling forbudt, unntatt på etablerte veier, sier Bredland.
Det er likevel mye som er tillatt også, som plukking av bær og sopp, jakt (ikke i Fiskumvannet naturreservat), fiske og all vanlig ferdsel i utmark som fotturer og skiturer. – Flere av Drammen kommunes maskinpreparerte skiløyper (i gamle Nedre Eiker) går blant annet gjennom reservatene. Beiting av husdyr er også lov, og for enkelte av verneområdene kan det faktisk være en fordel. Noen steder er nemlig gjengroing en trussel mot verneformålet, forklarer hun.

Sjekk hva som gjelder av bålregler
– Kan man tenne seg et bål inne i et naturreservat?
– Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller med medbrakt ved er lovlig i noen av reservatene, som for eksempel Fosseteråsen naturreservat. Her oppfordres det igjen til å sjekke det spesifikke verneområdet du skal inn i for å se hva som gjelder av bålregler der. Ja, selvsagt hvis bål er tillatt ellers da, sier seniorrådgiver Bredland hos Statsforvalteren.
Det generelle bålforbudet gjelder for øvrig til 15. september.

Dragehode, en prioritert art
Til slutt må vi nevne den vakre blomsten dragehode som også vokser på Eiker. Den har vært fredet i Norge siden 2005 og har siden 2011 vært en såkalt prioritert art.
– Blomsten har blitt kartlagt på nytt nå i sommer på Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier og Drammen, og en rapport vil komme til vinteren. Hensikten har vært å få detaljoversikt over hver enkelt av de kjente lokalitetene, og det vil si status og skjøtselsbehov. På grunnlag av rapporten som kommer, vil Statsforvalteren kontakte grunneiere og oppmuntre til skjøtsel for å unngå tap av arten på lokalitetene, forklarer Bredland.




FLERE SAKER
Nina Skjersåker – ny leder i Stiftelsen Guts
Dugnadsarbeidet er i gang på Vassenga 7erbane
Nok er nok! Øvre Eiker-ordfører tar kampen til Stortinget