Når et høstkvad fra Stensethøya blir til Snø i desember

I høstens første Musikkspeil skal vi innom: Trond Wagelid, Morten Olsen, Johny Aasgaard, Terje Espenes, Nedbrutt Teater, Røren Barne- og Ungdomsteater, Eiker Musikkteater, Øvre Eiker Musikkorps, Folkets Hus i Vestfossen, Kirsti Sparboe og litt annet pludder.

En sommer er over. Det er et ugjendrivelig faktum. Men nye kommer. Somre altså. Og Speil.

På Folkets Hus i Vestfossen øves det på julesanger før turne. Men «En sommer over» er også en låt jeg husker fra 1972. Fader hvor gammel jeg har blitt. Den var b-siden på Kirsti Sparboes singel «Syng en sang».

Mange har sunget en sang i Eiker-distriktet i løpet av sommeren og det er masse å glede seg til utover høsten og vinteren. Akustisk Eiker og Tussmørk Torsdag er eksempler på det. Lun lørdag også. En haug med julekonserter og andre arrangementer. Selv om det er høst og snart vinter, så blomstrer musikklivet i Eiker. Det er kanskje den tiden på året, det blomstrer mest.

Trond Wagelid er aktuell med den nye låta Høstkvad – en vise om det hemmelige begjæret, de stille lengslene som ikke alltid kan eller bør leves ut. Med et tonespråk som henter kraft fra både visetradisjonen og rockens rå nerve, setter Trond ord og melodi på det uuttalte som mange bærer på.

Oppvokst i Øvre Eiker og med musikken tett på siden tidlig barndom, startet han sitt første band allerede som 12-åring. I dag er han både låtskriver, bandleder og tobarnsfar – med et musikalsk liv som strekker seg over flere tiår.

Wagelids musikalske røtter er dype. Fra Alf Prøysen og Lillebjørn Nilsen til Gasolin og Kim Larsen – sistnevnte har vært et helt spesielt forbilde, og opplevelsen av å se Larsen live som 12-åring satte et varig preg på unge Trond.

Siden år 2000 har Wagelid skrevet og fremført musikk, og han er i dag aktiv med bandet Ulabrand, der han har vært drivkraft og kreativ låtskriver gjennom 17 år. Bandet har de senere årene samarbeidet med tekstforfatter Ingvar Hovland (bl.a. Vamp), og markert seg med en særegen kombinasjon av tradisjon og nyskaping.

Med Høstkvad bekrefter Trond Wagelid at han er en stemme som tør å gå inn i de rommene mange skyr – med musikk som både bærer og brenner.

Trond Wagelid er godt plassert i den eikerske artistverden. Det er ikke Morten Olsen. Hva han har gjort av musikk i tidligere tider er for meg ukjent. Men han er en kjent størrelse i Eiker via Pizzabakeren i Hokksund og Mjøndalen, Olsen på Hjørnet og Eiker Rock.

For en liten stund siden dumpet jeg ved en tilfeldighet over en video på Youtube. Lagt ut i slutten av september. Signert Morten Olsen. Jeg ble litt sånn satt ut. For å si det litt forsiktig.

Barneføtter løp – her en gang før.
Lattern fylte luften som et kor.
Minnene ligger over øya som et slør.
En gave fra Moder Jord
Elva synger om alt den har sett.
Kjærlighet og tap – en evig duett.
Fuglene flyr – de kjenner sin vei.
Stenseths sjel hviler – svanene ligger på lei.

Morten sier til Speilet at han er oppvokst mellom Stensethøya og Nedre Eiker Kirke, så han har alltid hatt et forhold til øya som de fra området kaller den. Ei øy som skribenten alltid bare har kjørt forbi uten nevneverdig tankegang. For meg er det ei rundkjøring.

Morten har skrevet teksten. En tekst som jeg vil kalle formidabel. En tekstforfatter av rang.

Morten sier videre til Speilet at han har brukt et Ai assistert program som heter Suno til musikken. PRO versjonen fungerer ifølge Morten som et digitalt studio, hvor du kan plukke vekk, legge på nye spor osv.

«Dette er først og fremst et hjelpemiddel får å lage demo låter, men det kan bli ganske bra», sier han videre.

Jeg sier; ganske så bra er mildt sagt en underdrivelse.

«Når det gjelder videoen du har funnet så har jeg tatt en del bilder og satt sammen alt i en video til slutt. Jeg har laget mange låter, men skal du skrive om dette så må du få med at dette bare et hobbyprosjekt».

Hobbyprosjekt eller ikke. Vi har nok alle ei Stensethøy i oss – eller nær oss. Beint fram vakkert er dette, bruk av Ai eller ikke. Let fram Morten Olsen og Stensethøya på Youtube du også. Du vil ikke angre.

Snart kommer det litt mer musikk også
Da med Magne Frydenlund på vokal. Spesielt interesserte kan finne demoen på det som kommer på facebooksiden til Montebellosenteret. «Montebello – en trygg havn for kropp og sjel». Med en tekst som underbygger det jeg nevnte tidligere om at pizzabakeren er en tekstforfatter av rang.

Så til en kar som har visitert Olsen på Hjørnet mer enn en gang. Trolig kjøpt pizza av bakeren også.

Siden Musikkspeilet tok «utvidet sommerferie» har Johny Aasgaard sluppet to nye låter. I juli kom den nydelige «A Tale Of A Good Friend» og midt i september kom en herlig melankolsk rockelåt kalt for «Talking The Shadow». Jeg sier med Jan Ivar Høgrud i Off The Record:

«Dette er Johny som vi kjenner ham fra debutplaten «Collecting» og gitarmesteren leverer gnistrende toner her. Dette er storartet og noe vi bare vil høre mer av. Mye mer av».

Med seg på disse to låtene som er spilt inn i AmperTone Studio i Oslo i april har han to musikere fra elitedivisjonen. Olaf Olsen på trommer og David Wallumrød på synthbass og Hammondorgel.

Til Musikkspeilet sier Johny at disse to låtene er «begynnelsen» på hans neste album. Legenden Johnny Skalleberg har rattet lyden på de to låtene og Stein Thumert har stått for mastringen.

Johny sier til Musikkspeilet at han daglig jobber med ny musikk i retning av nytt album og at mer kommer. 1. november tar han med seg noen av sine gitarer og stiller hos Nøstetangen Cafe.

Nedbrutt Teater som er voksengruppa i Nedre Eiker Barne- og Ungdomsteater, presenterer denne høsten «Monty Python`s Spamalot» – en musikalsk og humoristisk hyllest til Monty Pythons kultklassiker-film «Monty Python and the Holy Grail».

Premiere er 22. oktober i Mjøndalen Samfunnshus. Forestillingen gjenskaper legenden om kong Arthur og ridderne ved det runde bord, ispedd sprøe karakterer som dansende munker, flyvende kuer, en dødelig kanin og franske menn med karakteristiske fornærmelser og mye mer.

Røren Barne- og Ungdomsteater kliner i november til med Jungelboken. Premiere der er 1. november. Du får garantert lese mer om disse to oppsetningene i Eikernytt.no.

Det vil du også når det gjelder nyetableringen Eiker Musikkteater. Spennende ting på gang etter en idé fra Petter Anthon Næss og med Trude Bakke som leder etter oppstart- og lanseringsmøte på onsdag.

Apropos PAN så har den suksessfulle juleturneen «Deilig er jorden» hatt øvelser på Folkets Hus i Vestfossen de siste dagene. Både Anita Skorgan, Rein Alexander og Bettan er observert i umiddelbar nærhet av huset, sammen med flere eminente musikere.

Og når vi da er i PAN sin verden så må det nevnes at Øvre Eiker Musikkorps sammen med organistene JeeYong Park og Abram Bezuijen leverer orgelkonsert i g moll av Poulenc og Saint-Saëns «orgelsymfoni» i Larvik kirke mandag kveld. Et fantastisk prosjekt og i min verden en ellevill idé. De som var på «premieren» i Fiskum kirke sier det var en opplevelse for livet.

I neste Musikkspeil, som er rett rundt hjørnet, vi har jo en del å hente inn, skal vi iblant annet innom Gjermund Andresen og Berdon Kirksæther, Theodor Lucero med Sander Nystad Weum på trommer, Lavender med Sandra Gulbrandsen og Seven Princes of Hell. Og så må vi på en måte få hentet opp albumutgivelsene til Connect The Circle og Powertrippin’. Innom markeringen av galskapen i Myhrespiten må vi nok også.

Christian Nystrøm og Gunhild Bonden holder hus oppunder Hellefossen i Hokksund. Det betyr nok at det kommer noen ord om en fantastisk versjon av Himmelhøye Sti, som er ute på strømmetjenestene nå. Gjengen bak kaller seg for; Vi fra sidelinja. De leverte ifølge ryktene en «helsikes» konsert i Nedre Eiker kirke før sommeren, da sammen med Nedre Eiker Gospelkor.

Og så er det bare å klargjøre seg for en helårs julesang signert Terje Espenes. «Snø i desember». Den kommer i månedsskiftet. «Det er vilt, vakkert og vart. Varig. Vennlig. Vidunderlig». Det sier musikkanmelder Rune Nilsen og denne skribenten er helt enig. Det er bare å glede seg.

Låten er en liten bønn om å vise medmenneskelighet -og om å ha litt omtanke for hverandre i de øyeblikkene som kan være vanskelige i livet.

Ringen er sluttet: Vi har en Sparboe i begynnelsen og vi har en i slutten.

Det er en vintervakker duett med Sigrun Loe Sparboe, Terje Espenes her byr på.

Mer om dette og hint kommer i neste nummer…

Noe nevnt – noe glemt.
Mange nevnt – mange glemt!
Men det håper vi å ta igjen!
Husk at musikk oppleves best live.
Kom deg på konsert du også – hvis du kan!