Etter flere klager til Drammen kommune vedr. dårlig føre i Steinbergveien vinteren 2024/2025 kunne de etter hvert informere at det i Drammen er politisk bestemt hvordan vintervedlikeholdet skal utføres i busstraseene, så her måtte politikerne stilles til ansvar – ikke kommunen.
Å få sendt noe skriftlig til politikere i Drammen er så og si umulig, for det skal ikke fordeles av politisk sekretariat, men du kan prøve å få direkte kontakt med hver enkelt representant. Jeg håper derfor noen av dem leser dette, spesielt siden kun én klarte å svare på skriftlig henvendelse via e-post til sin politikeradresse.
Politikere er som kjent folkevalgte, uten krav til spesiell fagkunnskap ut over tilliten gitt av de som stemmer på vedkommende. For å kunne ta faglige avgjørelser i jobb kreves det formell fagkompetanse, men sånt er nok ikke så viktig når noe er politisk vedtatt.
Et betimelig spørsmål i denne sammenhengen bør således være: Hvor er faglig støtte i Drammen kommune som burde hjulpet politikerne å ta bedre valg?
Et politisk vedtak som dette vitner definitivt om liten innsikt eller muligens overtro. Det er faktisk så hoderystende å velge salt som generisk løsning uavhengig av andre parametere enn «busstrasé» at jeg – hvis vi ikke bodde i et demokrati – kunne vært troende til at noen beslutningstakere eller fagansvarlige i kommunen har interesse i et merforbruk av miljøskadelig salt.
Med noenlunde forståelse av vinterdrift bør det være kjent at salt på kald vei kan gi is og glattere føre enn vanlig brøyting og strøing. Hvis trafikkmengden i tillegg er liten virker salt mindre.
Dagens overforbruk av salt i Drammen kommune påfører lokalmiljøer store belastninger.
Salt i innkjøp er også dyrt, og må utgjøre en formidabel (og i stor grad unødvendig stor) utgiftspost i Drammen, som jo tilsynelatende står i en vanskelig økonomisk situasjon.
Hvis jeg som privatperson skal kjøpe salt, måtte jeg i 2024 ut med 8.638 kroner inkl. mva pr tonn levert i storsekk.
På en overkjøring spres det avhengig av vær og føre fra 10-30gram salt pr kvadratmeter vei. Ergo på én kilometer «vanlig vei» med litt busslommer her og der legges det mellom 60 og 180 kg salt hver gang.
Dersom det brukes sand eller grus i stedet er mengden ofte høyere enn for salt, men tonnprisen er til sammenligning også en brøkdel.
Nedre Eiker har så lenge de eksisterte som kommune kun saltet ved behov der hvor det nå pøses på ukritisk.
Gamle Mjøndalen bru er en av veiene som nå saltes kontinuerlig. Brua sto ferdig i 1912 og består i hovedsak av jern (fagverk).
Salt har en fenomenal evne til å fremskynde korrosjon og trenger godt inn i klinkeskjøter og veidekke.
Enda en gang er det god grunn til å tvile på vurderingene gjort av beslutningstakerne hva gjelder langtidsvirkninger, både økonomisk og miljømessig. Brua blir jo i realiteten ødelagt på grunn av politiske beslutninger – også en regning innbyggerne i nye Drammen på sikt må ta.
I en moderne by er det gitt at enkelte veier krever svart asfalt når det lar seg gjøre, men salting av ALLE busstrasseer gjennom flate boliggater med middels og lite biltrafikk, lav fartsgrense og attpåtil relativt mye fotgjengere, er ikke bare uheldig for de to og firbeinte som går, men også for de som prøver å kjøre bil i sørpa.
Posten klagde i fjor i Drammens Tidende på fremkommelighet i boliggater – en elendig fremkommelighet som skyldes, ja nettopp; salt og «overgangsføre» i samtlige veier som grenser til en busstrasé.
CO2-utslippet Drammen kommune belaster klimaet gjennom saltingen og det er ikke bare lastebilkjøring for å legge det ut, men også utvinning av salt, transport av dette på skip til Norge og til slutt transporten på veien fra kai til entreprenør.
Som om dette ikke belyser galskapen i nye Drammen godt nok, befinner ett av få renseanlegg i Norge for rengjøring av «brukt strøgrus» seg, nettopp i Drammen kommune. Jeg vil derfor tro at Drammen kommune vil kunne skaffe seg svært billig strøgrus med minimalt klimaavtrykk uten å måtte belaste CO2-regnskapet med transporter som går «halve jorda rundt»
Når det til slutt kommer til bussene og bussjåførene så kjører de på vinterveier i alle drammens nabokommuner, så selv om drammens politikere ikke har tiltro til sjåførene eller bussene, så viser jo dagens praksis i alle nabokommunene at det ikke er mer problematisk, eller at det beviselig er flere ulykker enn i Drammen.
Jeg håper Drammen kommune ser verdien av endret vinterdrift som økonomisk sparetiltak og avslutter dagens praksis med ukritisk salting av alle busstraseer og gjeninnfører vinterveier der det er formålstjenlig.
Kanskje fylkeskommune og kommune sammen bør se over grensa mot Vestfold og Telemark. Der har begge våre nabofylker innført flere vinterveier, hovedsakelig for å spare penger, men også for å skåne miljø. Noe verken Drammen eller Buskerud ser ut til å ville tenke på i en slik sammenheng.
Mvh
Lars Erik Stigen
FLERE SAKER
Alle barn fortjener en trygg hjemmebane
Fra familievold til Foxtrot?
Er Øvre Eiker AP flaue over egen regjering?