Storslått 30-års jubileum for konsertene i Spiten

Annonse

5. april 1995 var Håkon Hauge Asbjørnsen på konsert i Oslo Spektrum. På konsert med Eric Clapton. Håkon lukket underveis sine øyne og galskap oppsto. Plutselig så han for seg Eric Clapton i helhvitt. Clapton sto på hoppkanten i Myhrespiten og sang så vakkert.

Resten er historie. Det er på sett og vis et eventyr i Norsk musikkhistorie det som hendte de neste 10 årene. Et eventyr i de eikerske skoger. «Milevis» fra folk. I romjula, utendørs og kaldt!

Annonse

Det var kaldt i Eiker 4. juledag 1995. Godt over 20 kalde. Allikevel strømmet 1.500 i flokk og følge til Spiten Skileik. Det ble en helt spesiell opplevelse. Akkurat som lørdagens konserter i Hokksund sentrum ble det. To utsolgte hus hos HUS. På scenen Jonas Fjeld trio med gjesten Karoline Heltberg. Ikke unaturlig at Jonas Fjeld var i Hokksund på jubileet. Han var «headliner» tre av de ti årene galskapen tok plass. Når det gjelder konserten i Spiten og de ni som fulgte så kommer det en liten «serie» om disse, i fem deler, med oppstart 30. november.

Jonas Fjeld var i Myhrespiten tre ganger, men Dagfinn Kolberg var der 10 ganger. 10 ganger var han første artist ut, i en eller annen sammensetning. Så også i Hokksund lørdag ettermiddag og kveld. Måtte jo egentlig bli sånn.

Ved åpningen av den første konserten rusla han inn på scenen. Sparka av seg skoa og dro det hele i gang. Skauvvrock serveres som kjent barbeint eller i sokkelesten. Vil ikke forundre meg om han gjorde det samme i Spiten 30 år tidligere. Ikke helt unaturlig at han hadde hentet fram «Himmer’n over Holtefjell» og «Heart of Gold» denne kvelden.

Jeg var aldri i Spiten på konsertene. Hadde rett nok forhåndskjøpt billett til konsertene i 1995, 1997 og 2003, men konklusjonen ble at dette var et opplegg for spesielt interesserte og et par andre.

I ettertid angres det, men jeg gråter ikke over spilt melk. Angrer mest på 1997, da Jesus kom til Spiten. Mer om det om et par uker.

Etter Dagfinns flotte intro med låtene så satte tre herremenn seg ned på scenen. Håkon Hauge Asbjørnsen, Pål Sandnes og Jon Wold.

De skulle mimre om de «rare årene». I tre kvarter satt de der å skravla. Skravla uten at det ble kjedelig. Historiene fra skauven er mange og de skal vi komme tilbake til i artikkelserien som kommer. Men allerede i dag nevner jeg Jostein Barstad, Arne Enger og Trond Holtungen. Det hadde ikke blitt galskap i skogen uten de tre. Skal ikke gå inn på hva de sa her. Det får komme senere.

I motsetning til Dagfinn Kolberg så beholdt Jonas Fjeld skoa på da han kom på scenen. Ikke dro han til fjells heller. Det ble mye om ælva og byen ved ælvas utløp. Også Konnerud da.

Det ble på en måte en norsk hit-seanse. Han har jo holdt det gående en stund. Men truer altså med at de siste åretakene på ælva blir tatt i Drammen neste høst.

Han startet med Drammen i Regn og slutta med ekstranummeret Liv Laga. Da dro jeg hjem med et smil om munnen og konklusjonen at jovisst – er det Liv laga.

Etter åpningslåta Drammen i Regn gikk det slag i slag. Vi fikk servert; Nerven i min sang, Tordensky, Sigve, Hu derre du veit, When morning comes to America, Hun kom som en engel. Det ble en form for norsk hitparade gjennom 50 år.

Herr Jensen har jo en «katalog» å plukke fra etter godt over 50 år i bransjen. Alt ble aldeles nydelig pakket inn av de to fantastiske musikerne Hans Cato Kristiansen og Finn Tore Tokle. To fra eliteserien det.

Denne skribenten husker godt at han skulle på skoletur til Det Norske Teater, på tidlig 70-tall. I Lierbakkene tok bussen vår igjen «bussen» til Jonas Fjeld Rock’n Rolf Band. De skulle til Chatø Nøff, jeg skulle på teater. Ble feil. Vi dro til feil sted, men hadde jo ikke kommet inn på Chatø.

Det var da og ikke nå. Nå er Jonas i en annen divisjon. Det er en forskjell på Jonas Fjeld Rock’n Rolf Band og Jonas anno 2025. Og godt er det.

Mannen nærmer seg 75 år og kjenner at karrieren som turnerende musiker nærmer seg målstreken. Lørdag 5. september neste år avsluttes det hele på Bragernes Torg. Vil du dit – så haster det med billettkjøp. Kun få igjen.

Jonas Fjeld har underholdt i mer enn 50 år, og har laget noen av våre nasjonallåter. Han har fått oss til å le, gråte og tenke med sine sanger og sin enestående formidlingsevne.

Vi snakker om en artist som elsker sitt publikum, som elsker å opptre, og som evner å nyte nuet. Det fikk vi til gagns bevist i kultursalen i Hokksund denne ettermiddagen i november. Lørdag ettermiddag, og kveld fikk han oss til å le, gråte og tenke. Han fikk oss til å synge.

Jonas, Hans Cato og Finn Tore fikk publikum til å reise seg og applaudere. Og da Hilde Heltberg sin datter, Karoline, entret scenen mot slutten av konserten og bidro på Når vi deler alt og Engler i snøen så var eftan fullkommen. Beint fram vakkert var det.

Rett og slett Liv Laga!

Annonse