Dumme mennesker og utsulta gauper

Annonse

Istedenfor mat fikk den en vedkubbe i hodet og et skudd. Hundeeierne omtalte den utslitte ungen som «frekk»». Det har vært mye medieoppslag og liten forståelse. Noen aviser skrev at det arme dyret som til tross for størrelsen ikke veide mer enn en liten huskatt «terroriserte nabolaget». Den terroriserte ikke. Den frøys og var desperat av sult.

For en liten gaupe på 3 kg. er et dyr på størrelse med en rotte eneste mulighet som bytte. For eksempel en såkalt veskehund. Det kommer ikke frem hvordan hunden oppførte seg, ofte er små hunder ganske aggressive. Kanskje følte ungen seg truet? Gaupa må jakte selv og drepe for å overleve, derfor hadde den ingen andre valg i sin situasjon og tilstand. Ville rovdyr fores nemlig ikke med boksemat fra butikken, og får ikke spise seg gode og mette slik tamme rovdyr som hunder og katter får hver dag. Noen mennesker later til å tro det.

Annonse

Når en gaupeunge ikke var i stand til å prøve seg på annet enn en bitteliten hund, slår media opp med «angrep». Går det virkelig ikke an å vise litt skjønn? Den var utsultet! Viktigst for avisene var det likevel å skape overskrifter og inntrykk av at gaupa var til fare for folk og fe. For en uforstand, media har stor skyld i hvor liten forståelse det er for ville rovdyr.

I motsetning til i andre land er det ingen rutiner for å hjelpe ville dyr i nød i Norge. Det er forståelig at vi frarådes å gi ville dyr mat. De skal være ville og redd mennesker, men noen ganger må vi bruke vettet. I dette tilfellet kunne vi helt enkelt gitt gaupeungen mat slik at den kom til krefter. Vi kunne lokket eller flyttet den vekk fra nabolaget og lagt ut kjøtt som mennesker har mer enn nok av.

Vi slakter tross alt millioner av dyr i tillegg til at vi skyter rundt 500.000 ville dyr i underholdningsjakt- i året. Så hvem er det som terroriserer? Vi kunne gitt en evt. gaupemor mer tid og mulighet til å dukke opp. Andre land hjelper ville dyr med skader og oppforing, for deretter å slippe de fri. Vi kunne hørt om Langedrag hadde mulighet til å ta imot. Mye kunne vært gjort. Det er trist å tenke på at den kunne vært reddet. Gaupungen var bare utsultet, ikke syk.

Å blande seg i naturens gang og de ville dyrenes skjebne, er noe vi mennesker uansett allerede gjør til gagns. Det er rart at det anses som greit å drepe og rasere leveområder, mens å hjelpe frarådes. Vi lager ubalanse i hele økosystemet og gjør livene svært vanskelig for ville dyr.

Som om ikke livet er hardt nok fra før, bidrar mennesker med klimaendringer, naturødeleggelser, jakt, forurensning og trafikk. Bestander av ville dyr har sunket med 73 prosent siste 50 år. Da må andre regler gjelde. Vi kan ikke bare rasere, vi må begynne å hjelpe. Vi kan ikke se bort fra at det også er mennesker som står bak denne tragedien. Gaupemoren kan ha blitt drept ulovlig eller påkjørt.

Gaupa er klassifisert sterkt utrydningstruet i Norge. Hvert gaupeliv teller. Da er det uetisk og uforståelig at det likevel tillates trofejakt på de rundt 500 gaupene som finnes i dette landet. Fra 1. februar risikerer gaupemødre å skytes vekk fra ungene sine.

Gaupejakta varer fra 1. februar til 31. mars. Jaktmetodene er brutale og uetiske. Det er lov å fange gaupe i levendefelle, såkalt gaupebås. Den står åpen med åte og smeller igjen når gaupa går inn. Gauper tatt i bås har ofte avrevne tenner og klør fordi de i desperasjon har prøvd å gnage eller klore seg ut. Kanskje er ungene igjen utenfor. Gaupe kan jages til utmattelse med løshund. Utslitt søker den tilflukt i et tre. Det heter å få gaupa «tresatt». Deretter skytes/skadeskytes den i magen eller baken og faller ned fra store høyder. Skadeskyting med rifle er opp mot 22 prosent, med hagle 25 prosent. Slik behandler Norge utrydningstruede dyr i egen fauna.

Om naturen er brutal, er det ingenting mot hva mennesker er. Vi har snart utryddet alt av viltliv. Kun fire prosent av biomasse på land er ville dyr. 36 prosent er mennesker og 60 prosent er gris, høns, sau, storfe, hunder og katter. De få ville dyrene som er igjen må behandles med ærefrykt og vernes om. Utrydningstruede dyr må beskyttes og ikke skytes. Av og til må mennesker finne seg i å passe seg. De må ta forholdsregler når det gjelder kjæledyr og husdyr og ikke kreve at trusler fra naturen skal skytes.

Har forståelse for at denne gaupa kom som en overraskelse, men når det skjer skal ikke løsningen for villdyret være dødsstraff. Livet til gaupeungen var sårbart og hadde stor egenverdi. Den burde fått hjelp istedenfor å bli drept. Ville dyr trenger minst like mye vern og beskyttelse som tamme dyr. På grunn av oss mennesker er de blitt svært sårbare og utsatte.

Lena Nerhus

Annonse