Oppmerksomheten rundt tapet av naturmangfold øker, og Hagefugltellingen gir oss verdifull kunnskap om status for det lokale mangfoldet. Når fuglevenner over hele landet registrerer fuglene i sine hager, får vi et godt bilde av hvordan bestandene av våre vanligste vinterfugler endrer seg, skriver BirdLife Norge i en pressemelding.
I år gjennomføres tellingen for 19. gang, og igjen skal tusenvis av norske hager undersøkes. Tidsserien gjør at vi i dag har viktig kunnskap om utviklingen hos ulike arter. Noen arter har gått tydelig tilbake, mens andre viser en positiv trend og har utvidet sitt vinterområde i Norge.
Hvordan påvirker vinterens skiftende vær småfuglene i norske hager?
Hagefuglene er flinke til å tilpasse seg værforholdene. Svarttrosten, for eksempel, liker å lete etter noe å spise under gammelt løv på bakken. Når det blir kaldt og snøen dekker marken, trekker de inn til hager og fôringsplasser for å finne mat. Mange arter lever helt på grensa når de overvintrer i Norge, og har derfor stor glede og nytte av godbiter som legges ut i hagene. Generelt er det flere fugler i hagene våre når det er kaldt, enn når plussgradene råder.
Arter i fram- og tilbakegang
Hagefugltellingen har vist at arter som spettmeis, kjernebiter, pilfink og stillits har økt sin norske vinterutbredelse de siste 15 årene. Mer bekymringsverdig har utviklingen i de norske bestandene av grønnfink og gulspurv vært. Etter mange år med negative tall som følge av sykdom hos grønnfinken, kan det riktignok se ut til at arten er på vei tilbake. Situasjonen for gulspurv viser dessverre at både den norske hekke- og vinterbestanden stadig er i tilbakegang. Det blir spennende å se hva tellingene viser i 2026.
En aktivitet for alle, der hver fugl teller!
Hagefugltellingen gir oss et unikt øyeblikksbilde av hvordan det står til med de vanligste hagefuglene våre. Alle som legger inn sine observasjoner, bidrar dermed til en viktig kilde til kunnskap om artene som finnes i vårt nærmiljø om vinteren. Hver fugl du teller gir oss verdifull kunnskap om hvordan hagefuglene våre har det om vinteren i Norge. Alle rapporter betyr like mye, uavhengig om det er få eller mange fugler som blir sett, skriver organisasjonen.
Rapporter på fuglevennen.no
I Hagefugltellingen er det fuglene som besøker fuglebrett, fôringsplasser eller hager som skal telles og rapporteres på fuglevennen.no. Det høyeste antallet av en art som du ser samtidig skal rapporteres, og ikke summen av alle observasjoner. Deltakerne bestemmer selv hvor lang tid de bruker på tellingen, men en times tid bør være et minimum. Oppdaterte resultater finner du til enhver tid på fuglevennen.no.
Lurer du på hvilke arter som besøker din hage eller trenger tips om mating av fugler, finner du hjelp på fuglevennen.no. Her kan du også spørre en fugleekspert om alt i fuglenes verden.
Har du ikke anledning den aktuelle helga?
For dem som ikke har anledning til å telle fugler 24. eller 25. januar, er det mulig å rapportere både uken før og etter. Rapporter fra perioden 17. januar til 1. februar 2026 kommer med i årets telling.
FLERE SAKER
Forvirring rundt nye egenandelsregler – se hvor mye du kan spare
Posten: Støtter brevomdeling kun én dag i uka
Klart nei fra NAF til ny 70 km/t grense