Kaster mer søppel etter at plastforbudet ble innført

Annonse

Da EUs engangsplastdirektiv ble innført, var målet klart: Mindre plast i naturen. En ny rapport fra Hold Norge Rent indikerer derimot økt forsøpling av andre materialer.

EUs engangsplastdirektiv har trolig gitt en merkbar effekt på landbasert forsøpling viser Hold Norge Rents nyeste rapport.

Annonse

Rapporten, som legger frem de viktigste funnene fra «Kartleggingsprogrammet for vassdrag og innsjøer», viser at produkter som omfattes av direktivet i dag utgjør bare rundt seks prosent av alle registrerte funn.

– Det er positivt, sier John Harald Sand, forfatter av rapporten og fagansvarlig for landforsøpling og kartlegging i Hold Norge Rent.

Samtidig peker han på en utvikling som gir grunn til bekymring.

Hold Norge Rents kartlegging viser nemlig at forsøplingen i stedet skifter form og mengden avfall laget av papir, metall og komposittmaterialer øker.

Ikke mindre forsøpling
– Det er positivt at det kun er seks prosent av forsøplingen vi finner i naturen som er dekket av engangsplastdirektivet, men vi ser likevel med bekymring på at andelen produkter i andre materialer enn plast øker, forklarer Sand.

Dette tyder på at forbruket forblir det samme, men at materialene endrer seg. Samtidig endrer den totale mengden søppel på avveie seg lite fra år til år.

– Våre indikasjoner viser at selv om engangsplastdirektivet fører til mindre plastprodukter i omløp, blir det ikke mindre forsøpling generelt, fortsetter han.

– Vi rydder søppel på de samme områdene hvert år, og vi ser kun en svak tendens til at det blir mindre forsøpling. Det er bekymringsverdig at vi ser så liten endring i mengden søppel vi finner på avveie, sier Sand.

Behov for tiltak mot forsøpling fra alle engangsprodukter
Selv om plast i naturen har store konsekvenser, skaper også andre materialer problemer når de havner på avveie.

Sand forteller at forsøplingen følger tydelige mønstre:

– Der folk ferdes, der oppstår det mer forsøpling. Områder i nærheten av motorisert ferdsel har mer søppel enn mer avsidesliggende områder, og personlig forbruk er den typen forsøpling vi ser mest av.

Typiske funn er emballasje fra godteri og snacks, snus og sneiper, og drikkevarer – produkter folk ofte konsumerer utendørs og «på farten».

– De aller færreste forsøpler med vilje, men vi kan bli mer bevisst på hvilke av våre vaner som fører til forsøpling, sier Sand.

Engangsplastdirektivet er et steg i riktig retning, men virkelig effekt mot forsøpling får vi først når engangsprodukter i alle materialer adresseres. Det trengs både lavere forbruk, bedre avfallshåndtering og mer forebygging, også for materialer som ikke er plast.

Annonse