Ikke gjør statsforvalteren til syndebukk – Jordvern

Annonse

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjør ikke annet enn å følge opp nasjonal politikk. Stortinget har vedtatt at nedbyggingen av matjord skal reduseres til maks 2.000 dekar i året innen 2030. Det er et ambisiøst mål, og det forutsetter at kommunene fører en langt mer restriktiv praksis enn tidligere.

I januar 2025 kom det også et nytt rundskriv som tydeliggjør at jordvern er en nasjonal interesse, og at statsforvalteren skal legge en særs restriktiv linje til grunn i innsigelsespraksisen. Kommunene må bidra til at jordvernmålet nås. Det er altså ikke snakk om personlig politikk eller lokal overstyring – det er klargjort statlig styring.

Annonse

Samtidig har kommunene hatt mulighet til å ta grep tidligere. Regjeringen har uttrykkelig bedt kommunene vurdere å tilbakeføre arealer med dyrka jord som allerede er avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanen. Det er et ansvar som ligger lokalt.

I tillegg har Øvre Eiker selv vedtatt en 0-visjon for nedbygging av matjord. Det er strengere enn det nasjonale målet. Da blir det vanskelig å forstå hvorfor statsforvalteren får skylden når de følger opp det både Stortinget og kommunen selv har sagt er viktig.

Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs. Bare tre prosent av Norge er dyrka mark, og bare en tredjedel av dette egner seg til matkornproduksjon. Når den først bygges ned, er den borte for alltid.

Dette handler ikke om å være for eller mot utvikling. Det handler om hvilke prioriteringer vi gjør. Jordvern og beredskap henger tett sammen. Vi kan ikke snakke varmt om beredskap den ene dagen og kritisere dem som forsvarer matjorda den neste.

Statsforvalteren følger opp nasjonal politikk. Ansvaret for arealvalgene ligger hos kommunen.

Å gjøre statsforvalteren til syndebukk løser ingenting.

Simen Fossen Hals
Bonde og engasjert innbygger.

Annonse