Klimafiendtlig og kostnadsdrivende vinterdrift i Drammen

Annonse

Vinterstrategien i Drammen er en stor bidragsyter til dette problemet.

Salt, som er det foretrukne middel for snøfjerning i busstraseer innen kommunens grenser bidrar indirekte til problemet:

Annonse

• Salt øker kjemisk nedbrytning av asfalt.
• Asfaltpartikler og dekkslitasje gir flere fine partikler.
• Når saltvæske tørker, frigjøres partiklene til luft.
• Korrosjon og materialnedbrytning skaper ytterligere partikkelkilder.

Resultatet er at snø bekjempes med en metode som samtidig kan bidra til dårligere luftkvalitet i tørre og kalde perioder.

Kommunens servicetorg kunne i fjor vinter informere at vintervedlikeholdet i busstraseene er politisk bestemt. Administrasjonen følger vedtak – ansvaret ligger altså hos politikerne. Dette gjør at et avgjørende spørsmål melder seg: Hvor er faglig støtte som skal sikre at politiske beslutninger er kunnskapsbaserte, også når det gjelder miljø og klima?

I og med at både kommuner og stat forplikter seg til utslippskutt og bedre luft, fremstår dagens saltbruk i Eiker og Drammen som et klimatiltak i feil retning.

Overforbruk av salt – et undervurdert klimaproblem
I Drammen brukes salt som en standardløsning i alle busstraseer uavhengig av trafikkmengde, fartsgrense eller lokale forhold. Dette fører ikke bare til sørpe og dårlig føre – det utgjør også en stor miljømessig belastning.

Salt har best effekt rundt null grader og på veier med mye trafikk. I kalde perioder og i områder med lite trafikk kan salting føre til «nullføre», sørpe som fryser til is, og i praksis dårligere framkommelighet enn tradisjonell brøyting og strøing. Salting under snøvær kan i tillegg forverre kjøreforholdene betydelig.

Det mest alvorlige er likevel de langsiktige klima- og miljøkonsekvensene:

• Salt skader vegetasjon og ødelegger jordstruktur.
• Det forurenser ferskvann og grunnvannsressurser.
• Det fremskynder rust og korrosjon på kjøretøy, bruer og infrastruktur.
• Det øker nedbrytningen av asfalt.
• Det bidrar indirekte til mer svevestøv.

Gamle Mjøndalen bru fra 1912, med jernfagverk og klinkeskjøter, saltes nå kontinuerlig. Salt trenger inn i konstruksjonen og akselererer korrosjon. Resultatet er tidligere rehabilitering, større materialbruk og høyere klimagassutslipp knyttet til reparasjon og utskifting. Dette er ikke bærekraftig forvaltning – det er å skyve klimaregningen foran oss.

Klimaregnskapet: Salt er ikke utslippsfritt
Produksjon og bruk av veisalt har et betydelig klimaavtrykk. CO₂-utslippene kommer fra:

1. Utvinning (gruvedrift eller fordamping).
2. Prosessering og knusing.
3. Transport med skip til Norge.
4. Transport med lastebil fra kai til lager og videre ut på vei.
5. Spredning med tunge kjøretøy.

Internasjonale livsløpsanalyser viser at produksjon og transport av veisalt typisk gir 35–60 kg CO₂ per tonn, avhengig av energibruk og transportavstand.

Det betyr at 100 tonn salt gir 3,5–6 tonn CO₂ før det i det hele tatt ligger på veien.

Når én overkjøring kan spre 60–180 kg salt per kilometer, sier det seg selv at klimabelastningen gjennom en hel vintersesong blir betydelig. I tillegg kommer utslippene fra selve strøbilen.

Dersom magnesiumklorid benyttes, kan klimautslippet bli opptil 2,5 ganger høyere enn ved bruk av natriumklorid. Hva som faktisk brukes i Drammen, og i hvilke mengder, er lite transparent for innbyggerne.

Skal Drammen nå sine klimamål, kan de ikke ignorere denne typen «usynlige» utslipp.

Økonomi og klima går hånd i hånd
Salt er kostbart. Samtidig representerer det skjulte klimakostnader: Økt vedlikehold, raskere nedbrytning av infrastruktur og høyere materialforbruk.

Sand og grus krever større volum, men tonnprisen er bare en brøkdel. Enda viktigere: Drammen har et av få renseanlegg i Norge for rensing og gjenbruk av strøgrus. Her finnes en reell mulighet til å bruke lokalt, resirkulert materiale med minimalt klimaavtrykk – i stedet for å importere salt som har reist halve Europa. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

Erfaringer fra nabokommuner
I flere nabokommuner i Vestfold, Telemark, Numedal, Sigdal, Modum, Krødsherad og Hallingdal – er det i løpet av de siste 5-10 årene igjen etablert flere vinterveier, primært for å spare kostnader, men også av hensyn til miljøet.

Det finnes ingen dokumentasjon som tilsier at dette har gitt dårligere trafikksikkerhet enn i Drammen.

Tidligere Nedre Eiker kommune saltet ved behov. Nå saltes det ukritisk.

En oppfordring
I en tid hvor både kommuneøkonomien, klimaregnskapet og luftkvaliteten er under press, burde det være selvsagt å velge løsninger som:

• Reduserer CO₂-utslipp.
• Reduserer kostnader på kort og lang sikt.
• Forbedrer lokal luftkvalitet.
• Demper svevestøvproblematikk.
• Begrenser skader på natur og vann.
• Forlenger levetiden på infrastruktur.
• Bruker lokale og resirkulerte ressurser.

Å salte alle busstraseer gjennom flate boliggater med lav til middels trafikk og lav fartsgrense fremstår ikke som en klimabevisst strategi.

Fylkeskommunen presenterte tidligere i år en ny entreprenør og ny styring av vintervedlikeholdet for sine veier fra høsten 2026. Vi får bare håpe de har gått gjennom eksisterende strategi med lupe slik at de faktisk gjennomfører en mer miljørettet vinterstrategi enn hva vi har sett de siste 10-15 årene fra den kanten her nederst i Buskerud

Å redusere saltbruken er ikke å gå bakover. Det er å ta ansvar.

Lars Erik Stigen
Driver med veivedlikehold og har klare meninger om bruk av salt i vintervedlikeholdet.

Annonse