Vi må tørre å si det høyt: Prideflagget er ikke farlig. Det er ikke splittende. Det er ikke et symbol på ideologi. Det er et symbol på mennesker. På barn og unge som altfor ofte har kjent på at de ikke passer inn, ikke blir forstått eller får være seg selv. Det er for dem vi heiser flagget – og det er for dem vi må heise det fortsatt.
Dette minner om en politikk vi vanligvis tar avstand fra
Når KrF nå foreslår å forby prideflagget i skolegårder, minner det mer om politikken vi ser fra ledere som Viktor Orbán, Donald Trump og Vladimir Putin.
I Ungarn har Orbán-regjeringen innført lover som forbyr Pride. I Russland brukes retorikken om å «beskytte barn» for å kneble skeive. I USA har vi sett Trump løfte fram en bølge av forbud mot prideflagg, blant annet på amerikanske ambassader.
Er det virkelig dit vi vil? Et Norge der vi begrenser symboler på frihet, kjærlighet og inkludering – fordi noen voksne synes det er ubehagelig å bli minnet om mangfoldet vårt?
Skolen skal være et trygt sted
Når barn og unge går inn porten til skolen om morgenen, skal de møte voksne som står opp for dem. Som sier tydelig: «Her er det plass til deg – akkurat som du er.» Det er det prideflagget gjør. Det er et signal fra samfunnet, fra fellesskapet, om at du er verdifull og velkommen. Og når vi fjerner det flagget, fjerner vi også det signalet.
KrF-leder Dag-Inge Ulstein sier at dette ikke handler om fordommer, men om prinsipper. Om å unngå at skoleledere havner i en skvis. Jeg mener vi skylder både skoleledere og elever mer enn sånn symbolpolitikk. For dette handler ikke om en skvis. Det handler om hva slags samfunn vi ønsker. Hva slags skoler vi bygger. Hva slags verdier vi står for.
Mangfold tåler ikke nøytralitet
Å tro at vi fremmer likebehandling ved å fjerne symboler for inkludering, er å misforstå hva inkludering er. Mangfold tåler ikke nøytralitet – det trenger aktiv støtte. Når noen barn føler seg trygge fordi flagget vaier i skolegården, og noen voksne føler seg truet av det – da er det ikke barna vi skal be om å tilpasse seg. Det er de voksne som må tåle ubehaget sitt.
Prideflagget er ikke en politisk markering. Det er en solidarisk markering. Det er en påminnelse om at mange av rettighetene vi i dag tar for gitt, fortsatt ikke er sikret for alle. At hatkriminalitet mot skeive fortsatt skjer. At unge fortsatt tar sitt eget liv fordi de føler seg alene. Flagget skal minne oss på at det fortsatt finnes noen som ikke føler seg hjemme i det store vi. Og at vi ikke skal gi oss før de også gjør det.
Vi må aldri bli likegyldige
Det største sviket vi som voksne kan gjøre mot unge som opplever utenforskap, er å bli likegyldige. Å si at «vi må være nøytrale». For det er ikke nøytralitet – det er stillhet. Og stillheten har aldri vært på de utsattes side.
Som lærer har jeg sett hvor mye det betyr når elever opplever å bli speilet i noe. En lærer som forstår. Et flagg som vifter. Et klasserom der det henger et lite skilt med «Love is love». Det er ikke propaganda. Det er trygghet.
Venstre vil heise flagget høyere
Vi i Venstre vil aldri gå inn for å forby prideflagget. Vi vil tvert imot løfte det høyere. For det handler ikke bare om skeives rettigheter. Det handler om verdiene vi bygger samfunnet vårt på: Frihet. Mangfold. Toleranse. Det handler om kampen for å få være seg selv – og få elske den vi vil.
Noen synes det er ubehagelig at prideflagget skaper debatt. Men jeg synes det er mye mer ubehagelig å tenke på hva slags signal vi sender hvis vi tar det ned.
Så la det vaie. For alle som trenger å se det.
Julie Vaage
Venstres toppkandidat til stortingsvalget fra Øvre Eiker og Buskerud.
FLERE SAKER
Dropper å bli parkeringskommune – koster mer enn det smaker
Blir ikke privatskole på Lerberg like vel
Fikk klarsignal til å starte forprosjektet til ny teknisk sentral