Fredskirken Fiskum kirke feirer 80 år

Søndag 1. juni kl. 11.00 arrangeres en jubileumsgudstjeneste med Sokneprest Ann-Jorun Bakken. Kantor er Abram Bezuijen og solist er Ingvild Brekke, i tillegg til musikalsk innslag ved Fiskum skole- og ungdomskorps.

Bent Ek vil ta oss med på «den historiske reisen» kirken har hatt, tilbake til den første kirken av 1866, gjenreist etter brannen i 1903, og som deretter brant ned i 1940. Fremsto til slutt slik den er i dag, da den etter brannen ble innviet i 1945 – som den første etter krigen.

Annonse

Det blir musikk og anledning til hilsninger fra gjester. Etter gudstjenesten inviteres det til festsamvær med bevertning.

Ny messehagel i Fiskum kirke
Fiskum kirke har manglet hvit messehagel og ønsket å skaffe det slik at den kunne tas i bruk i forbindelse med markering av kirkens 80-års jubileum, og Tunsbergs biskop har godkjent Fiskum menighetsråds søknad om anskaffelse.

Messehagelen er tegnet spesielt for Fiskum kirke med symbolbruk, farger, stoff og utføring og er utsmykket med en due som sentralt liturgisk motiv. Duen er brukt som motiv flere steder i kirkerommet, blant annet ved døpefonten.

Fiskum kirke ble som kjent bygget opp etter en brann rett etter krigen, og har fått undertittel «fredskirken» slik at fredsduen passer godt inn som symbol akkurat i Fiskum kirke.

– Jeg gleder meg til å ta i bruk og vise den nye og vakre messehagelen, sier sokneprest Anne-Jorun Bakken. Jeg gratulerer Fiskum og spesielt takk til gruppa, bestående av prost Lise Kleven og menighetsrådets Solveig Lysaker og Trine Slotfeldt, som sammen med meg har jobba med utforminga.

FAKTA:
Messehagel er en liturgisk overbekledning som brukes av prester under nattverden og i høytider. Plagget er formet som en kort, fargerik kappe uten ermer og åpen i sidene som en poncho.

Fargen på messehagelen skifter etter årstidene i kirkeåret; fargene er grønn, rød, hvit og fiolett.

Grønn brukes gjerne i treenighetstiden (perioden mellom pinse og advent) og på hellig tre konger Fargen symboliserer håp, liv og vekst.

Rød brukes 2. dag jul og 1. og 2. pinsedag. Den brukes også på aposteldagen som er 6. søndag etter pinse og olsok. Fargen symboliserer blodet og ilden.

Hvit brukes juleaften, 1. juledag, julesøndagen (søndag i romjulen), nyttårsaften, Maria budskapsdag, skjærtorsdag, 1. og 2. påskedag, 1.–6. søndag etter påske, samt på Kristi himmelfart (2. torsdag før pinse) og allehelgensdag. Fargen symboliserer fest og glede.

Fiolett brukes i advent- og fastetiden, samt på palmesøndag og bots- og bededag (4. fredag etter påske eller 26 dager etter påske). Fargen symboliserer forberedelsen. Fargen brukes til begravelser og langfredag. 

Annonse

Annonse