Selve drektighetsperioden for rådyra er dessuten et lite kapittel for seg. Etter parringa litt utpå ettersommeren «flyter» det befrukta egget rundt i geitas livmor, og fosterets vekst stopper på ca. 16 cellers-stadiet. Da er embryoet kun et par mm stort, og det festes ikke til livmorveggen før i ca. januar, men fra da av utvikler fosteret seg som andre fostre utover vinteren og våren.
Dødeligheten det første året er stor, og reven er en stor synder. I svenske undersøkelser har det vist seg at reven er ansvarlig for 40-60 prosent av avgangen av killinger. Ved ett bebodd revehi fant de således en gang ikke mindre enn 30 skaller av rådyrkillinger.
I en undersøkelse ble all rev fjernet i en treårsperiode, og avgangen av killinger falt til ned mot fem, prosent. Det skulle gi enhver en forestilling om hva reven betyr som belastning for rådyrstammen.
Den første måneden er god kamuflasje og tilnærmet null vitring killingens eneste forsvar mot sultne rever, løshunder og andre, men ca. én måned gammel mister killingen sin gode kamuflasje og får en pels lik moras, samt at vitringa fra nå av er som hos voksne dyr. Som en slags motytelse til fravær av god kamuflasje og null vitring, er killingen nå ganske raskt til beins.
Etter en måneds tid går killingen også i stadig større grad over på å spise samme mat som mora, men helt avvendt fra melk er den ikke før seinhøstes. Utover sommeren og høsten vokser den fort, men har ikke killingen ei levendevekt oppunder jul tilsvarende ei slaktevekt på bare ca. syv kilo, er sjansene små for at den overlever en normal vinter.
De første ukene blir killingene ofte etterlatt av mora, mens hun fyller opp egen vom. Dette har kosta mange killinger livet, fordi geita ofte legger dem igjen i områder med høy vegetasjon – for eksempel i ei eng som skal slås. De siste årene har derfor bønder, jegerinteresser og andre ved hjelp av varmesøkende utstyr gått inn i eng som skal slås, funnet rådyrkillinger og fått dem i sikkerhet for slåmaskinen. Dette er vinn-vinn, ikke minst fordi siloen da ikke blir forurenset av lemlesta, døde dyr.
Mange legger ut mat til rådyra vinterstid, men dette er blant annet i Øvre Eiker forbudt på grunn av fare for spredning av sjukdommer. Stikkord: Den 100 prosent dødelige skrantesjuka.
Fôring – vel og merke RIKTIG fôr, det vil si kvist, hjelper sikkert killingene, men er altså et tveegga sverd. Slikt samler dyr, og tettere kontakt mellom dyr eller at de «vasser» oppi hverandre, betyr raskt større fare for spredning av smitte mellom dyra.
Jeg var inne på revens betydning for rådyrkillingens overlevelse – og dermed også på hvor vi finner de tetteste bestandene av rådyr. En tommelfingerregel er at tre av fire rådyr befinner seg under et par hundre meter over havet og inntil 50-60 km inn fra kyst. Lengre inn og høyere opp slår de tre viktigste naturgitte dødsårsakene – rovdyr (bl.a. rev), snø og kulde, hardere og mer ubønnhørlig inn.
FLERE SAKER
Ordføreren: Kjære innbyggere i Øvre Eiker
Musikkspeilet: River Bank til Nøstetangen – Det Betales til Drammens Teater
Skogbrann i Solbergelva – fryktet for bebyggelse