Nå har alle fire kommunestyrene som Glitre ligger i fattet det samme vedtaket:
«Kommunedirektøren kommer tilbake med en sak om interkommunalt samarbeid sammen med Lier, Øvre Eiker og Drammen der formålet er å sikre nedbørsfeltet rundt vannet Glitre så fort dagens Glitreforskrift utløper. Saken skal redegjøre for muligheter for plassering av økonomisk ansvar hos Glitrevannverket for utarbeidelse av plandokumenter og utredninger, samt kompensasjon for koordinering dersom en av kommunene tar på seg hovedansvar for dette.»
Glitre er en regionalt viktig vannkilde som forsyner mer enn 130.000 mennesker med vårt viktigste næringsmiddel – vann. Rent vann er samfunnskritisk, og kommunene har et selvstendig ansvar for å sikre at vannkildene ikke blir svekket. Dette gjelder også om kommunen ikke selv får vann fra denne kilden, og er forankret i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften).
Vern av Glitre historisk
Glitre ble klausulert til drikkevannskilde tidlig på 1970-tallet. Den gangen ble det gjennomført et juridisk skjønn, og grunneiere innenfor nedbørfeltet til Glitre ble kompensert for ulemper i forhold til at det ble lagt begrensninger på eiendommene. Det ble blant annet utbetalt erstatninger for planlagte fritidseiendommer for å hindre mulig forurensende aktivitet. Området innenfor nedbørfeltet har derfor vært båndlagt for vern av drikkevannskilden i over 50 år. Dette gjelder også området innenfor det såkalte Rotuafeltet.
Da Glitreforskriften (Forskrift om forbud mot virksomhet som kan forurense Glitre som vannforsyningssystem, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Lier kommuner, Buskerud) ble fastsatt i 2003, ble de privatrettslige avtalene som var inngått gjennom skjønnet tatt inn i forskriften.
Vern av Glitre fremover
I forbindelse med pågående revisjon av drikkevannsforskriften forventes det at Glitreforskriften, som har sørget for et godt vern av Glitre, vil opphøre innen åtte år. Innen den tid er vannverkseier og kommunene forpliktet av Mattilsynet til å finne en erstatning for forskriften som ivaretar vannkilden på en minst like god måte som i dag.
Dette kan gjøres med like bestemmelser i én interkommunal plan hjemlet i Plan- og bygningsloven. Det er dette arbeidet som skal utredes nå etter vedtakene i kommunestyrene. Oppstart av selve planarbeidet og den endelige interkommunale planen må også vedtas i de samme fire kommunestyrene. Planarbeidet vil følge bestemmelsene i plan- og bygningsloven med høringer og medvirkning. Skjønnet fra 1970-tallet ligger fast og kan videreføres i planen.
Rotuafeltet
Da Glitre ble klausulert som vannkilde var det prognoser som tilsa at det ville være mangel på vann fra ca. år 2000. Det å finne en ny egnet kilde, etablere nye overføringsledninger og vannbehandlingsanlegg er krevende, både økonomisk, teknisk og arealmessig. Å forlenge levetiden for vannkilden er en mer bærekraftig løsning. Det ble derfor allerede i arbeidet med klausuleringen av Glitre sett på muligheter for å tilføre mer vann til kilden. To områder innenfor nedbørfeltet til Rotua pekte seg ut, det såkalte Rotuafeltet. I arbeidet med klausuleringen ble eiendommene her tatt med i det privatrettslige skjønnet.
Som et resultat av blant annet intensivert og systematisk arbeid med lekkasjereduksjon, har ikke Glitrevannet nådd grensen for sin kildekapasitet. Om overføring av vann fra Rotuafeltet blir aktuelt i fremtiden, overføres bare den naturlige avrenningen herfra, det er ikke planlagt å regulere noen av vannene innenfor feltet.
Politisk velvilje avgjørende
Glitrevannverket er takknemlige for at politikerne i alle kommunene har bidratt til at Glitre som samfunnskritisk drikkevannskilde blir trygt ivaretatt. Dette danner et godt grunnlag for den videre prosessen med å verne Glitre på samme gode måte som i dag.
Marius Asheim
Daglig leder Glitrevannverket
FLERE SAKER
… men kua får skylda
Derfor trekkes det ikke skatt av feriepengene
Sommer og forventninger – hvordan få til balansen?