Angrepet i 1940 kom fra en godt forberedt motstander, mot et Norge som ikke var det. Vår evne til å mobilisere og koordinere var for svak. Forsvaret hadde ikke evne til å stå imot angriperen. Den viktigste lærdommen er derfor at beredskap må bygges før krisen kommer og det gjøres ved å investere i forsvarsmateriell, styrkestruktur og å trene folk som er utrustet til å løse de oppgavene de er satt til å utøve.
Erfaringene fra krigen førte til opprettelsen av Heimevernet i 1946. Norge trengte et lokalt forankret forsvar som kunne mobilisere raskt over hele landet, i tillegg til forsvarsgrenene. To verdenskriger hadde vist at småstater er helt avhengige av gode allierte og Norge ble en av 12 grunnleggerland til NATO, en allianse som har tjent oss vel i 77 år.
NATO og bilaterale avtaler er fortsatt to viktige pilarer i norsk sikkerhetspolitikk, men aller viktigst er vår egen nasjonale evne til å forsvare oss og stå imot påvirkning fra en motstander.
Den brutale krigen i Ukraina viser hvorfor vår nasjonale motstandskraft er så viktig. Droner, cyberangrep og informasjonsoperasjoner brukes parallelt med tradisjonelle militære virkemidler. Kritisk infrastruktur som energiforsyning og sykehus er mål for russiske angrep.
Alt for å prøve å knekke ukrainernes vilje til fortsatt motstandskamp. Samtidig viser Ukrainernes evne til å organisere seg, samarbeide, opprettholde samfunnsfunksjoner og støtte sine militære styrker hvor viktig et sterkt sivilt samfunn er i krig. Ukrainernes evne til improvisasjon og å ta i bruk teknologi er imponerende, men fundamentet er mange år med forberedelser.
Et moderne norsk forsvar må kunne operere effektivt i alle domener. Derfor er det viktig at Norge investerer i et kapabelt sjøforsvar og at vi kan beskytte luftrommet vårt. Men krig avgjøres fortsatt på bakken. Det er på landjorda mennesker lever sine liv og blir rammes av krigens grufullheter. Derfor vil vår evne til å forsvare territoriet vårt være helt avgjørende.
Heimevernet utgjør sammen med Hæren hoveddelen av landforsvaret. Sjef Heimevernet sin jobb er å sørge for at Heimevernet er bemannet, utrustet og trent. Det er nødvendig for å kunne løse oppdrag og det er en forpliktelse overfor alle de reservister som storsamfunnet kaller inn til tjeneste i fred, krise og krig.
Landsrådet, som oppnevnes av Forsvarsdepartementet, sin viktigste oppgave er å sikre Heimevernets forankring i befolkningen. Dette gjøres ved at organisasjonene som utgjør landsrådet er valgt ut på bakgrunn av sin store samfunns-, nærings- eller beredskapsmessige betydning.
Forsvaret av Norge er avhengig av et bredt samspill mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Dette er kjernen i totalforsvarskonseptet – samarbeidet mellom Forsvaret, sivile myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner for å håndtere kriser og krig. Dette samspillet må øves og derfor er Totalforsvarsåret i 2026 viktig. Målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig gjennom øvelser, samarbeid og økt bevissthet i hele samfunnet.
Beredskap handler om samfunnets samlede motstandskraft, vår evne til å forstå og håndtere trusler, stå imot påvirkning og opprettholde tillit til institusjonene våre. Det er ikke «noen andre» som skal bygge beredskap. Det må vi alle gjøre innenfor vårt ansvarsområde i egen sektor, bransje eller husstand. Beredskap kan ikke improviseres når krisen først er kommet. Den må bygges over tid, gjennom trening, kloke investeringer, samarbeid og bevissthet i befolkningen.
Motstandskraft er ikke noe som kan vedtas, den bygges på tillit, verdier og faktisk evne. Et samfunn som er forberedt, trent og samordnet er vanskeligere å bryte ned. Motstandskraft handler om en befolkning med vilje til motstand og evne til å tåle tap. Derfor skal vi sammen bygge beredskap, motstandskraft og forsvarsevne, fordi det handler om å sikre det samfunnet vi holder så høyt.
9. april 2026 er en påminnelse om løftet som ble gitt og ansvaret som ligger på vår vakt. «Aldri mer 9. april!»
Skrevet av HV-sjef Frode Ommundsen, leder i Landsrådet for Heimevernet, Are Tomasgård (LO) og nestleder i Landsrådet, Jon Kristiansen (NHO).
FLERE SAKER
Hormonbehandling mot overgangsplager på blå resept nå
Havari i avfallspolitikken – og du må betale
Naturmangfold i fornuftig sammenheng