Arbeiderparti-regjeringen foreslår å utvide arbeidsulykkebegrepet, slik at flere får rett til yrkesskadeerstatning. I dag er det vanskeligere å få erstatning om du jobber i et yrke med høy risiko for å skade seg på jobb. Dette foreslår regjeringen å endre slik at også ansatte i utsatte yrker kan få yrkesskadeerstatning
Disse endringene i regelverket er de største endringene på yrkesskadeområdet på over 30 år. Arbeiderparti-regjeringen vil ha et regelverk med gode rettigheter for alle og da er vi nødt til å tilpasse det til et moderne arbeidsliv. Målet er et tryggere arbeidsliv, det vil dette forslaget bidra til og det vil ha stor betydning for mange kvinner i landet vårt.
Risiko i jobben skal være avgjørende
I dag må en arbeidsulykke være «uventet» eller medføre en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» for at du skal ha krav på erstatning. Det vil regjeringen fjerne. I stedet skal vi se på risikoen som ligger i selve jobben eller på arbeidsplassen.
Endringene Arbeiderparti-regjeringen nå foreslår vil være særlig viktige for arbeidstakere i helse -og omsorgssektoren, som er kvinnedominerte yrker. Derfor er dette også viktig likestillingspolitikk. Når skader eller sykdom skyldes jobben, skal regelverket gi god beskyttelse og sikre rett til erstatning.
Arbeidstaker får i dag yrkesskadeerstatning hvis skaden skyldes en arbeidsulykke. Dagens arbeidsulykkebegrep innebærer at skaden for å kunne regnes som en yrkesskade må skyldes en «uventet» hendelse eller at hendelsen medfører en «usedvanlig» belastning i forhold til det som er normalt i jobben.
Forslaget innebærer at en arbeidsulykke fortsatt skal være en plutselig ytre hendelse, men det er ikke lenger krav om at den skal være «uventet». Videre vil en arbeidsulykke fortsatt kunne være en konkret tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning. Men det avgjørende blir om hendelsen er et utslag av risiko ved arbeidet eller arbeidsplassen som ikke er helt bagatellmessig, ikke om påkjenningen eller belastningen var «usedvanlig».
Rettferdig erstatning for folk som skader seg under arbeid har alltid vært en kampsak for Arbeiderpartiet. Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker kom på plass i 1894 etter påtrykk fra arbeiderbevegelsen og innføring av den obligatoriske yrkeskadeforsikringsordningen i 1990 var en annen viktig seier. Etter mange år uten utvikling i regelverket, sørger regjeringen nå for forbedringer.
Regjeringen foreslår også å justere på en bestemmelse om yrkessykdommer i folketrygdloven, for å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden i favør av den syke.
I Regjeringens plan for Norge heter det at regjeringen er opptatt av å få på plass et modernisert og rettferdig yrkesskaderegelverk, tilpasset dagens arbeidsliv og samfunn, som sikrer den enkelte. Forslaget om et utvidet arbeidsulykkebegrep er en del av dette arbeidet.
Eksempler
Eksempler på tilfeller som klart vil bli omfattet:
• En helsefagarbeider eller sykepleier som skader seg mens vedkommende bistår en eldre og hjelpeløs pasient med påkledning.
• En tømrer som skader en skulder når vedkommende håndterer en gjenstand (f.eks. arbeidsredskap) i en vanskelig stilling.
• En politibetjent som skader seg i forbindelse med realistisk trening og øvelse, eksempelvis arrestasjonsteknikk
Eksempler på tilfeller som ikke vil bli omfattet:
• En prolaps i korsryggen utløst av å plukke opp en avis fra gulvet/eller knyte skolissene på arbeidsskoene.
• Ryggsmerter som oppstår i forbindelse med å reise seg opp fra kontorstolen.
• Smerter i skulder av å løfte en melkekartong e.l. Det skal likevel gjøres en konkret vurdering.
Anita Hardangen
leder av Arbeiderpartiets Kvinnenettverk i Buskerud.
FLERE SAKER
3.000 liggedøgn innen psykisk helse forsvant – ingen kan si hvor pasientene ble av
Tradisjonell markering av 1. mai i Øvre Eiker
Aktiv forvaltning sikrer levende natur