Det anbefales å starte nede ved Vinnes. Der følger du Gartneriveien som går parallelt med riksveien. Det skal innrømmes at trafikkstøyen er mer enn merkbar akkurat her, men snart tar du til venstre ned Teglverksveien og kommer til dagens industriområder. Her lå Aaserud Teglverk på østsiden av selve Solbergelva, mens Solberg Teglverk (Killingrud) lå et steinkast unna på den andre siden av elva.
Forbi de nedlagte teglverkene
Det er ikke godt skilta her, men det er fine muligheter for gående og syklister til å komme seg videre. Rett etter at du krysser vassdraget, tar du brått til venstre før porten til industriområdet på Solberg Teglverk.
Her går det en smal grusvei ned mot Drammenselva sør for industriområdet. Snart er du helt sør i Killingrudalleen og følger boliggata videre vestover. Noen hundre meter seinere er det kryss, og her kan du ta sørover og siden vestover mot Fallagsøya. På øya ligger det en bondegård, og dette er også en privat blindvei. Likevel kan det være verdt å se over til Fallagsøya og det vakre kulturlandskapet her.

Staselige granittstolper
På vei nordover Killingrudalleen dukker snart to staselige portstolper i granitt opp. Dette er innkjørselen til Killingrud gård, og de flotte portstolpene har sin naturlige forklaring. I Solbergelva lå det i sin tid flere steinbrudd der spreke arbeidskarer tjente til livets opphold.
Derfor er det flere gårder og boliger i Solbergelva som har port- eller gjerdestolper i granitt. Med andre ord kortreist råstoff. Nok om det foreløpig, Killingrud gård var i sin tid en del av Solberggodset. En familie som kom til å sette sitt preg på Killingrud gård i mange år var familien Kamstrup.

Doktorn på Killingrud
– Doktor Erik Theodor Schjøth Kamstrup (1832-1906) flytta til Solbergelva i 1861. Han bosatte seg på Killingrud, en av datidens Solberg gårds (gods) fire gårder, forteller lokalhistoriker og solbergelving Gjermund Glittfjell.

– Lokalfolk nevnte Kamstrup med stor respekt i den perioden han styrte Killingrud. Han ble som regel kalt doktor’n på Killingrud, eller bare dr. Kamstrup, sier Glittfjell.
På Killingrud så det nesten ut som et engelsk gods med parkanlegg, havestue og grusbelagte stier, for dette var virkelig en storgård i sin tid.
Kamstrupløypas far
Doktor Kamstrup bodde på Killingrud gård i mange år, og han fikk mange barn.
– En av sønnene ble også lege, forklarer lokalhistorikeren fra Solbergelva.
Fredrik Stabell Kamstrup ble født 8. januar 1867 på Killingrud i daværende Eiker kommune (Nedre Eiker kommune ble opprettet i 1885). Han tok medisinsk embetseksamen i 1893, og fra 1897-1946 var han privatpraktiserende lege i Drammen. Med nærmere 50 års praksis satte han nok spor etter seg i Drammen, ja også skispor.

– Etter det historien sier, er det denne legen som er opphavet til Kamstrupløypa, skiløypa mellom Myrstua innenfor Landfalltjern og Vrangen på Solbergskauen. Det har nok en sammenheng med farens eiendommer på Killingrud og «Kamstruphytta» ved Vrangen. Den gangen var dette en del av skogseiendommene til Kamstrup, men i dag er det Drammens Sportsfiskere som eier Vrangenhytta, sier han.
Glittfjell forteller også at det i Kamstrup-familiens fotoalbum vises fotografier både fra Damhaugvillaen (Hauganvillaen) ved Nerdammen og Kamstruphytta. Sistnevnte hytte ved Vrangen kalles også Vrangenseter eller «jaktslottet» i de gamle familiealbumene.

Første kvinne på Falketind
Den «gamle» doktor Kamstrup hadde åtte barn, hvorav fem av dem var født på Killingrud. Her kan ikke alle de tre sønnene og fem døtrene omtales, men Kamstrupbarna levde ikke noe A 4-liv.
Antoinette Erika Kamstrup, kalt Netta, utdannet seg til guvernante ved Nissens skole i Oslo og drev selv en privatskole i Oslo i noen år før hun ble ansatt ved Vestheim gutteskole i Oslo. Det mest oppsiktsvekkende er nok likevel at hun var med i klatrelaget til Therese Bertheau da Store Skagstølstind (Storen) i Jotunheimen skulle bestiges. Antoinette Erika var tydeligvis pliktoppfyllende, for hun hadde lovet moren sin ikke å gå lenger enn til den såkalte «Hytta på bandet». Der satt hun og ventet mens Therese og de andre besteg Storen, men til gjengjeld ble hun første kvinne på Falketind i Jotunheimen i 1894.

Plantasjebestyrere i Indonesia
– Broren Andreas Tandberg Kamstrup levde også et liv langt unna det vanlige, for han ble bestyrer av tobakksplantasjen Helvetia i Deli på Sumatra i 1880. Broren, Hans Tandberg Kamstrup, reiste også til Sumatra for å overta en assistentstilling på Surraway Estate tobakksplantasje i Deli.

Sistnevnte skriver også ei bok, «15 år paa Sumatra», som handler om tilværelsen på denne øya i Indonesia, forteller lokalhistorikeren fra Solbergelva. Det er egentlig helt ufattelig å dra på en slik reise for nesten 150 år siden. Reisen fra Norge går via Hamburg, Gibraltar, Suezkanalen og Poelo Pang, og det tok rundt fem uker. Videre reiste han over Malakka-stredet og til havnestredet Belawan, og etter ca. åtte uker får han sitt første møte med Surraway-plantasjen på østkysten av Sumatra. Ganske utrolig å komme fra Solbergelva for 150 år siden og havne på den andre siden av jordkloden. Ja, for å sette det litt i perspektiv, 30 år før Bergensbanen var klar.
Gravmonument på gården
Kamstrupfamilien har sitt eget familiegravsted på Nedre Eiker kirkegård der flere medlemmer av slekta ligger gravlagt.
– Brukseier Thorstein Haugan overtok Killingrud gård i 1914, og i motsetning til Kamstrup-ene er han gravlagt på gården sammen med kona og sønnen sin. Sønnen, Sverre Olav, dør tragisk nok kun åtte år gammel, så det er han som er årsaken til at Haugan får anlagt gravmonumentet på gården. Det ligger for øvrig like øst for våningshuset og er vigslet jord, sier Glittfjell.
Monumentet er laget av granitt fra steinbruddene i Solbergelva, og de etterfølgende gårdeiere er forpliktet til å holde gravstedet ved like. I dag er også gårdbruker Per Hvidsten gravlagt her, og et eventuelt besøk på gravstedet må avtales med gårdeier Hvidsten. Dette er også et av Eikers få private gravmonumenter.

Komplett rundtur
Dette er jo en sykkel- eller gåtur, så for å få en runde ut av det må du følge Killingrudalleen videre fram til Gamle Riksvei. Deretter tar du til høyre langs Gamle Riksvei, og herfra er det fortau hele veien tilbake til utgangspunktet ved Vinnes. Ja, til med ny og lekker gangbru over den «nye» riksveien for å få rundturen komplett.














FLERE SAKER
Jernbanen får nødvendig vedlikehold i sommer
Laksesesongen i gang med solid fangst og skuelystne på «hvalsafari»
Dialog på Arbeidern med møteplasser på agendaen