– Herlig med ei høstnatt på denne leirplassen, sier Ingar Bruheim som skulle overnatte på Lofthuskollen (575 moh.) fra lørdag til søndag. Han slappa av inntil fjellveggen etter en god turmarsj via Snaukollen. Ei frostnatt var i vente, men det frykta ikke Bruheim.
– Med Jervenduk og varm sovepose er ikke det noe problem, sier han og smiler, mens sola er i ferd med å gå ned over Finnemarkas dype skoger.
For å plassere Lofthuskollen geografisk, så ligger den nord for Øvervollen, vest for Øyvannet og sør for Snaukollen i Øvre Eiker.
Langstrakt med vakker utsikt
Lofthuskollen er som navnet sier en kolle. Likevel er den langstrakt i nord-sør, ja, rundt en halv kilometer lang er nok høyderyggen her. Da går du i åpen furuskog på skrinn granitt, men med flott utsikt. Særlig mot Dypingen, Sandungen og Glitre, ja, nå snakker vi om hjertet av Finnemarka.
– Jeg har vært der en del ganger nå, men det tok noen år før jeg oppdaget denne perlen, sier Liv Høgli fra Hokksund.
Lofthuskollen er på mange måter lillebroren til den langt mer kjente Snaukollen (661 moh.) et par kilometer lengre mot nord.
– Til Lofthuskollen kan du komme fra flere retninger. Enklest og desidert kortest er det å kjøre inn mot Øvervollen fra Årbogen (husk bompenger) og gå inn derfra. Ikke er det så store høydeforskjeller heller, for denne traseen er relativ flat. Ellers går jo den blåmerka turistforeningsstien mellom Øyvannet og Snaukollen like i nærheten, så det er også absolutt et alternativ, mener hun.
Langsetra til Ullern gård
Øvervollen er som navnet forteller, en voll, og her var det seterdrift i riktig gamle dager. Ullern gård nede i Hokksund hadde både Ullernsetra (øst for Kolbrekkvannet) og Øvervollen. Sistnevnte var såkalt langseter, og der ble dyra gjeta opp når beitet var blitt grønt nok i den høyden. På ettersommeren gikk det motsatt vei, for da var det ned på Ullernsetra igjen for å utnytte det som hadde vokst seg grønt og saftig mens bølingen hadde vært på Øvervollen.
Dammur fra slutten av 1700-tallet
Hvis du følger en traktorvei like nord for Øvervollen, kommer du kjapt til en gammel demning ved Branestjern.
– Den skal ha blitt bygd ca. 1788 (eller kort etter) av Peder Høegh Smith, og formålet var å regulere vannføringen i Ullernvassdraget til sagbrukene ved Vendelborg nede i Hokksund, forteller historiker Bent Ek.
– Vendelborg må vel regnes som ett av de «mellomstore» sagbruksstedene på Eiker. Demningen har vel hatt en funksjon så lenge disse sagene var i drift, det vil si fram til 1860/70-tallet. Ja, kanskje også så seint som i 1912, da Eikers første elektrisitetsverk, Haugsund Eletricitetsværk, ble bygd ved Ullernbekken, sier Ek.
Damkrona på Branestjern ligger 509 moh., mens normal vannstand i tjernet er 506,7 meter. En lavere oppdemning 60-70 meter øst for hoveddammen har hindret at vannet fikk et nytt utløp i denne retningen.
God plass til skautravere
Er du en ivrig terrengsyklist, er det fullt mulig å sykle traktorveien forbi Branestjerns østside og til slutt ende nede ved skogsbilveien som går forbi Dypingen og Dælatjern. I disse traktene kan du altså oppleve både spektakulær natur og spennende kulturminner. Eikernytts utsendte hørte flere orrhaner som spilte denne oktoberdagen, enn vi møtte folk. Her er det derfor god plass til flere skautravere.
FLERE SAKER
Høstens store begivenhet i Lions kronet med hell
Innsamlingsresultatet bedret seg for Øvre Eiker og Drammen
Progmagien levde på Union Scene