Etter et år med rekordlav strømpris, er den i januar tilbake på mer normalt nivå. Hvorfor er det slik og hva kan vi vente oss fremover? Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene.
I fjor var gjennomsnittlig spotpris på kraftbørsen Nord Pool 11,6 øre per kilowattime. Det er den laveste årsprisen som noen gang har vært registrert på børsen. Til sammenlikning var prisen over tre ganger høyere i 2018 og 2019. Snittprisen de siste 10 årene har vært 27,8 øre per kilowattime. Strømmen utgjør normalt én tredel av samlet regning, ved siden av nettleie og offentlige avgifter.
Hvorfor var prisene så lave i fjor?
De lave strømprisene skyldtes god tilgang på kraft i kombinasjon med lavere strømforbruk enn normalt. Svært mye regn og snø i fjellet og gode vindforhold ga rekordhøy kraftproduksjon. I tillegg var 2020 det varmeste året som noen gang er målt, dermed brukte vi mindre strøm til oppvarming. På toppen av dette var det begrenset kapasitet på kablene til våre naboland, noe som reduserte muligheten til å eksportere overskuddskraft. Dermed ble strømprisene presset enda lengre ned.
Hva skyldes prisøkningen vi har sett etter nyttår?
Prisøkningen etter nyttår skyldes i hovedsak tørrere og kaldere vær. Det gir mindre nedbør til vannkraftproduksjon og samtidig høyere strømforbruk til oppvarming. I tillegg har det vært mindre fart i vindkraften både i Norden og på kontinentet.
Prisene her hjemme påvirkes av forholdene i resten av Europa, ettersom kraftmarkedene er tett koblet sammen. Når tilgangen på fornybar energi går ned og etterspørselen går opp, stiger prisene.
Hvorfor har strømprisen i Nord-Norge vært mye lavere enn i sør?
Nord-Norge har i perioder hatt mildere vær enn resten av landet, noe som reduserer strømforbruket. Samtidig har kraftproduksjon i landsdelen vært høy. Det er imidlertid ikke nok kapasitet på kraftlinjene sørover og over grensa mot Sverige til å «eksportere» overskuddskraften. Da presses strømprisene ned i Nord-Norge.
Hva venter markedet resten av vinteren?
Månedskontraktene til og med april handles nå for mellom 35 og 45 øre per kilowattime på Nasdaq-børsen. Det er ikke unormalt for årstiden. Men prisene kan svinge både over og under dette, avhengig av hva slags vær vi får de kommende månedene. Mildt og vått vær vil presse prisene ned, mens kaldt og tørt vær vil presse prisene opp.
Hvorfor øker prisene når kraftmagasinene er fulle av vann?
Det er riktig at vi har god tilgang på vann i magasinene ved inngangen til året. Men vannet skal holde til kraftproduksjon gjennom hele vinteren. Når meteorologene melder tørt og kaldt vær både i Norge og våre naboland, og det i tillegg er lav vindkraftproduksjon, vil vannkraften bli høyere priset.
Hva betyr økt vindkraftproduksjon for prisene?
Rundt åtte prosent av kraftproduksjonen i Norge kommer nå fra vindkraft. Mer vindkraft bidrar isolert sett til lavere strømpriser. Men ettersom produksjonen varierer etter vindforholdene, vil vi også få mer ustabile priser. Derfor er det viktig å videreutvikle den mer fleksible vannkraften som kan regulere produksjonen opp og ned etter behov.
Hvordan påvirker krafthandel med andre land prisene her hjemme?
Norge har hatt Europas laveste strømpriser i over 20 år, samtidig som vi har økt krafthandelen med våre naboland. Siden 1960 har vi hatt kabler til Sverige, Danmark, Finland, Russland, Nederland og Tyskland. Nå bygges også verdens lengste sjøkabel mellom Norge og England. Kablene har gitt oss tryggere strømforsyning, mer stabile strømpriser og økt verdien av den fleksible norske vannkraften. Uten kabler kunne strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren.
FLERE SAKER
Positiv utvikling? 24 færre trafikkdrepte så langt i år
Flere hundre tusen mangler fungerende røykvarsler – har du alt i orden?
Kvinner rammes hardest av hets når de gamer