245 virksomheter hadde A-krimsenteret på døren i 2020

Annonse

– Selv om vi har vært gjennom et annerledes år, har A-krimsenteret likevel hatt en tydelig innsats og jobbet systematisk og målrettet mot den useriøse delen av næringslivet, sier senterleder og talsperson Astrid Hygen Bakken.

Som resten av verden har også A-krimsenteret i Tønsberg vært gjennom et annerledes år. Oppgaven til A-krimsenteret er å avdekke, forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet i sitt nedslagsfelt.

Annonse

Det som også har vært, og fremdeles er i senterets interesse, er mulig misbruk og svindel av regjeringens koronaordninger.

– Som en konsekvens av pandemien startet senteret tidlig på et arbeid med å få oversikt over hvilke følger koronaen kunne ha på arbeid, permitteringer og tilskudd, sett opp mot aktører som senteret allerede er kjent med i vårt område, sier Bakken.

Korona utvikler nye modus
Blant annet ser senteret mulig misbruk med ordningene som skal hjelpe bedrifter og ansatte gjennom en vanskelig situasjon. Eksempelvis har A-krimsenteret sett:

– Bruk av permitterte som jobber tross permitteringer.

– Innberettede timer stemmer ikke med åpningstider og antall ansatte sammenholdt med graden av permitteringer.

– Aktører sender MVA-meldinger, men lar være å betale disse.

– Aktører sender a-meldinger, men korrigerer disse tilbake til null.

– Det har vært viktig for alle etatene å bidra inn på dette området. Korona kom som en overraskelse på oss alle, og vi måtte derfor ta i bruk vår felles verktøykasse for å sikre et sunt og rettferdig arbeidsliv, understreker Bakken.

Krymper handlingsrommet for de kriminelle
I tillegg til arbeidet med å identifisere mulig misbruk av koronaordningene, har senteret i 2020 utført åtte større aksjoner. Blant disse var en aksjon mot et hyttebyggefelt i Telemark. Her måtte fem virksomheter stanse arbeidet umiddelbart på grunn av manglende sikring og farlig arbeid. Totalt ble 46 personer kontrollert hvorav ti personer manglet HMS-kort og det ble inndratt 11 HMS-kort på stedet.

Senteret gjennomførte også en større aksjon mot varetransportbiler rett før jul.

– Ved disse kontrollene fikk blant annet åtte biler kjøreforbud grunnet overvekt. I fem av tilfellene var overtredelsene så grove at de ble anmeldt, sier Bakken.

– Det gir en ekstra driv å se at vi kommer kriminelle handlinger til livs. Samarbeidet mellom etatene intensiverer kampen mot A-krim, og vi får et større apparat å benytte på tvers. Dette kan for eksempel resultere i reaksjoner som umiddelbar stans, krav om tilbakebetaling av ytelser, nekt av skjenkebevilling, anmeldelse, pålegg og tvangsmulkt, forteller Bakken.

Kunnskapsbygging og samarbeid
For å fatte riktige beslutninger om prioritering og tiltak er bygging av felles kunnskap og deling på tvers et viktig felt for A-krimsentrene.

– For å lykkes i arbeidet krever gode kunnskapsgrunnlag og en felles situasjonsforståelse. Dette har vi jobbet godt med i 2020, og det vil vi fortsette med i 2021, sier Bakken.

Renhold, bygg og anlegg, transport og landbruk er eksempler på bransjer hvor Bakken og hennes kollegaer har systematisert kunnskaps- og etterretningsarbeidet ved senteret i 2020. Dette arbeidet vil følges opp også i 2021. 

– De kriminelle aktørene er endringsdyktige og ofte ambulerende. For å kunne avdekke, forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet fordrer dette at vi er kjent med næringen og bransjene. Vi bruker mye tid på kartlegging for nettopp å bygge mer kunnskap om forholdene som er der ute, avslutter Bakken.

Faktaboks A-krimsenteret i Tønsberg
• A-krimsenteret i Tønsberg ble åpnet i 2017, et tverretatlig samarbeid for å bekjempe kriminalitet i arbeidsmarkedet i Buskerud, Vestfold og Telemark.

• Etatene som deltar i samarbeidet er Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Sør-Øst politidistrikt og Nav. Andre offentlige kontrolletater blir koblet på i enkeltsaker.

• Målet med samarbeidet er å avdekke, forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Dette kan være brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, trygdesvindel, ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.

• I 2021 skal innsatsen fortsatt rettes mot de tre brukermålene: Sentrale trusselaktører, utenlandske arbeidstakere og oppdragsgivere og forbrukere.

Annonse