3. august 2021

Din lokalavis på nettet

Sjåførene med lavest alminnelig inntekt overholder fartsgrensene mest, og de med høyere inntekt kjører mest for fort.

«Råskinnene» i trafikken er de med høyest inntekt og «fete» biler

Det er ikke bare de «fete» bilmerkene som forteller noe om hvor ofte fartsgrensene brytes. Sjåførens inntekt spiller også inn. Tjener du godt kan du tåle en fartsbot – og stive bøtesatser ser ikke å skremme «rikingene».
Annonse

Forsikringsselskapet Fremtind har undersøkt og analysert hvordan det står til med norske sjåfører og fartsoverskridelser. Både bilmerke, alder og drivlinje spiller inn. Analysen viser også at det er en sammenheng mellom inntekt og kjøreatferd.

– Sjåførene med lavest alminnelig inntekt overholder fartsgrensene mest, og de med høyere inntekt kjører mest for fort. Sånn har det nok alltid vært, sier leder for innovasjon Svein Skovly i Fremtind.

Annonse

– Vi oppfordrer alle bilister, uansett størrelse på lønnslippen, til å ta det pent i trafikken. Høy fart og forbikjøringer kan skape farlige situasjoner og i verste fall alvorlige trafikkulykker, sier Skovly.

Gruppen med inntekt over én million kjører 14 prosent mer over fartsgrensen enn gruppen med inntekt under 300.000 kroner.

Leder for innovasjon i Fremtind, Svein Skovly.

– Reduksjonen i fartsovertredelser for gruppen som har over 750.000 kroner i inntekt er vanskelig å forklare, men vi har en hypotese om at det handler om ulike livsfaser, som at de er midt i en småbarnsperiode. Vi vet også at single kjører mer for fort enn andre familiegrupperinger, sier Skovly.

Forskjellen mellom inntektsgruppene blir enda tydeligere når vi ser på hvor ofte farten overstiger høyeste tillate fartsgrense i Norge, 110 km/t. De med høyest inntekt kjører nesten dobbelt så mye i høy fart som noen av de andre inntektsgruppene.

Undersøkelsen, som i hovedsak er basert på ca. 45 millioner kjørte kilometer blant om lag 10.000 bilister, er fra i perioden 1. april 2020 – 1. april 2021. Det vil si i den perioden Norge har vært preget av ulike koronatiltak.

Som denne saken viser, så har koronaåret preget kjørevanene våre. I motsetning til hva mange tror kjørte vi mindre bil i 2020 enn det vi pleier å gjøre, og gjennomsnittsfarten gikk ned i 2020. Samtidig har det vært flere episoder med grove fartsovertredelser enn tidligere.

Del: