Mat- og energikrisen sprer seg og er en realitet i flere land. Dette vil forverre seg og skape sosial og politisk uro i land med knappe matforsyninger og dårlig energiberedskap. Norge har den dårligste jordbruksmatberedskapen i Europa. Bare 40 prosent av maten (kaloriene) vi spiser er fra norske jordbruksarealer. Resten importeres. Forbruket av fisk, som var på 1,7 prosent av vårt kaloriinntak i 2020, kommer i tillegg.
Som land er vi derfor i en svært sårbar situasjon. Vi kan fortsette å kjøpe jordbruksmaten ut av hendene på folk i land med svak økonomi til en høy pris. Dette før vi i ekstreme situasjoner må gå til matrasjonering slik vi har sett eksempler på i disse landene.
Norge må derfor styrke sin matvareberedskap. I regjeringserklæringa heter det at den må økes fra 40 til 50 prosent. Dette er et ambisiøst mål for et kaldt land som bare har 1,8 dekar jordbruksareal per innbygger.
Planteproduksjonen i Norge må derfor økes kraftig gjennom større jordbruksarealer og større avlinger. Dette krever store investeringer i grøfting, kalking, istandsetting av tidligere brukt jord, større beitearealer, mer utmarksbeiting og nydyrking.
Men det viktigste er økt lønnsomhet for å øke avlingene spesielt i korn- og grasproduksjonen. Med ekstremt høye fullgjødselpriser (11,5 kr/kg) krever dette stor økning i korn- og kraftfôrprisene. Uten det, vil ikke helheten ivaretas.
På samme måte som vi ikke har en helsepolitikk for leger og sykepleiere, har vi heller ikke en jordbrukspolitikk for gårdbrukerne. Men arbeidsomme og faglig dyktige gårdbrukere er selvsagt avgjørende viktig for å realisere jordbrukspolitikkens samfunnsoppdrag – bedre matvareberedskap og økt selvforsyning av jordbruksmat.
Gårdbrukere må ha en betaling for arbeid og innsatt kapital på linje med andre yrker. Det er svært langt fra tilfellet i dag. Dagens kostnadseksplosjon som følge av krigen forsterker problemene, og selv yngre bønder ser seg om etter et annet yrkesliv og kalkulerer nå hvor mye en taper på kort sikt ved å legge ned drifta for egen regning.
Derfor er det nå viktig at vi i 2022 dekker opp for kostnadsveksten, gir inntektstillegg til lønnstagere generelt og bidrar til å starte inndekking av inntektsgapet mellom jordbruksarbeid og gjennomsnittet av annet arbeid i samfunnet.
I år blir dette mye penger. Men det er en nødvendig forsikring. Krigen har forsterka alvoret. Det kan bli langt vanskeligere. Jordbruksoppgjøret er en billig forsikring for oss som forbrukere. Penger må komme på gårdbrukers konto i 2022 – ikke neste år. LO/NHO ville ikke akseptert det på sitt ansvarsområde.
Saken kan dermed ikke begrenses til et vanlig oppgjør mellom stat og jordbruk. Dette er en del av den totale beredskapen og samfunnssikkerheten som vi er nødt til å ta stilling til. I en krigssituasjon i Europa kan man ikke utsette beredskapsavgjørelser til neste år eller året deretter. Tiden løper fra oss, og vi er allerede på etterskudd.
Vedtatt i fylkesstyret Buskerud Senterparti 29. april 2022.
Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet) – Stortingsrepresentant
Sigrid Simensen Ilsøy – Fylkesleder Buskerud Senterparti
Lidia I. Myhre – Styremedlem Buskerud Senterparti
FLERE SAKER
Vil bevare Loe-Sønju som landbruksområde – naboer er skeptiske
Kronikk: Sammen skaper vi et livskraftig demokrati
Feigt å ikke vise solidaritet med folket på Gasa