29. mai 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Fagsjef Ivar Stokkereit hos Barneombudet.

Barneombudet: Avsporing om vold i skolen

KRONIKK: Det er alvorlig at vold mot ansatte i skolen øker. Men om barn utagerer er det uttrykk for at noe ikke fungerer som det skal i barnets liv. Da må kommunen ta frem verktøykassen.
Annonse

I en rekke saker i mediene tegnes det et bilde av anarki i klasserommene og at lærere angripes nærmest daglig. Vold i skolen er alvorlig, og det er viktig at lærere og andre ansatte er trygge på jobb. Samtidig er vi bekymret for at det settes spørsmålstegn ved elevenes rettigheter, og at elevperspektivet mangler i debatten.

Barn kan ikke velge om de vil gå på skolen eller ikke, og skolen er avgjørende for deres fremtidige livskvalitet og samfunnsdeltakelse. Skolen har derfor plikt til å sette inn tiltak når elever strever faglig eller sosialt. Og for å få bukt med stigende mobbetall og økende ufrivillig skolefravær.

Annonse

Vi har sett forslag om å tvangsflytte elever, opprette egne skoler for elever med problematisk adferd, og ønsker om at opplæringslovens kapittel 9A endres. Dette bryter med grunnleggende prinsipper og rettigheter i norsk skole, og har ingen støtte i forskning.

Tiltak mot vold i skolen må være basert på kunnskap for at de skal treffe. For hvem er disse elevene som utfører vold mot både medelever og skolens ansatte? Den største andelen av vold i skolen utføres av gutter på 1. til 4. trinn, altså barn fra 6-10 år, viser en rapport fra Osloskolen. Vold er uakseptabelt uansett alder, men alderen på disse elevene må gi føringer for valg av tiltak.

Å sette elever og læreres rettigheter opp mot hverandre er mildt sagt uheldig. Det er en avsporing at elevenes rett til å ha det trygt og godt på skolen fratar lærerne deres myndighet i klasserommet. Kapittel 9A i opplæringsloven er viktig for elevers rett til å bli hørt om sin egen skolesituasjon.

Det har ført til at mange skoler og lærere jobber godt med å skape et inkluderende skolemiljø. 9A er «elevenes arbeidsmiljølov» og skal ikke undergrave lærerens myndighet i klasserommet – i så fall praktiseres bestemmelsen feil.

Uønsket adferd er et uttrykk for at noe er vanskelig i et barns liv. Det kan være manglende sosial eller faglig mestring, eller utfordringer knyttet til psykisk uhelse eller familiesituasjon.

Tiltak som resulterer i enda større opplevelse av utenforskap er ikke veien å gå. Tvert imot må vi fange opp disse elevene tidlig og sette inn skreddersydde tiltak for å hindre videre skjevutvikling. 

God klasseledelse er et viktig premiss for å forebygge uønsket adferd hos elever. For å sette lærere i stand til å være gode klasseledere må de ha rammer som gjør dette mulig. Laget rundt eleven må ha riktig kompetanse til å bistå lærerne i arbeidet med enkeltelever. 

For å forebygge og håndtere uønsket adferd som vold og mobbing i skolen, må skoleledere og skoleeiere sørge for at skolen har kompetanse og kapasitet til å følge opp elever som trenger ekstra tilsyn og veiledning. Lærerne kan ikke stå alene i klasserommet og møte alle elever. En god skole krever rett kompetanse, erfaring og fokus. Det må norske kommuner sikre.

Fagsjef Ivar Stokkereit
Barneombudet

Del:
Annonse