Det blir stadig færre lokalaviser i verden, og dermed forsvinner steiner fra demokratiets grunnmur. I dag 3. mai markerer vi den internasjonale dagen for pressefrihet, og i den sammenheng er det passende å fremheve pressens, og særlig lokalavisenes, viktige rolle i demokratiet.
Demokratiet er sterkt presset
Demokratiet er på tilbakegang i verden. Syv av ti personer i verden lever uten demokrati. Det gjennomsnittlige demokratiske nivået i verden er nå tilbake til slik det var i 1985, da Sovjetunionen ennå var verdens tredje største land. Og med denne utviklingen som bakteppe blir 2024 et i overkant spennende år: Det skal avholdes 60 demokratiske valg – og i over halvparten av disse landene (31) har demokratiet blitt svekket siden forrige valg.
Derfor er det viktigere enn på lenge å trekke fram kreftene som bidrar til å styrke demokratiet. Her har lokalpressen en betydningsfull plass.
Setter makten under lupe
Rundt om i kommunene treffer de folkevalgte daglig beslutninger om saker med stod betydning for lokalsamfunnet. Derfor er det viktig at velgerne er godt informerte før de velger sine representanter – og at de folkevalgte har informasjon om hva som rører seg i lokalsamfunnet.
Her trer lokalpressen inn som et fundament i demokratiet, ved å belyse betydningsfulle saker og rette et kritisk blikk mot de som sitter med makten. Lokalmediene gir oss felles forståelse av hvordan virkeligheten er der vi bor, og sørger for en bred offentlighet om saker som folk er opptatt av og som berører dem helt direkte og konkret i hverdagen.
Avisdød – negativt for lokaldemokratiet
I land som USA og England har lokalpressen forsvunnet fra de fleste lokalsamfunn, til fordel for en nasjonal presse som må prioritere saker med et større nedslagsfelt. Dermed mister innbyggerne viktig informasjon om den politiske utviklingen i lokalsamfunnet, samtidig som makthaverne unngår et kritisk søkelys på seg. En trend som er negativ for demokratiet. For hvem definerer sannheten om lokalsamfunnet da? Og hvordan skal det da bli en bred debatt om viktige avgjørelser for innbyggerne?
Lokale saker engasjerer
Fjoråret ble dramatisk for mange lokalsamfunn. Ekstremværet Hans skapte flommer og oversvømmelser som ødela hus, avlinger og offentlige bygg. Det er et eksempel på en viktig lokal sak som engasjerer bredt. Engasjere gjorde også fjorårets kommunestyre- og fylkestingsvalg.
I samme tidsrom økte bruken av regionavisene med 7,2 prosent og lokalavisene med 6,5 prosent i tredje kvartal 2023, sammenlignet med året før. I Norge har vi nå godt over 200 lokalaviser med et samlet opplag på over 1,6 millioner. Det er en svært gledelig utvikling.
Muligheten til å følge med på det som skjer i nærområdet er den viktigste årsaken til at folk abonnerer på lokalaviser, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.
Mer lokalpresse, mer demokrati
Gledelig er det også å se at Buskerud tar del i den samme utviklingen. I dag kan innbyggerne i Buskerud velge mellom i hvert fall 10 lokalaviser, med et samlet opplag på nærmere 70.000.
På den internasjonale dagen for pressefrihet er det viktig å minne oss på at vi ikke kan ta dette for gitt. Vi må alltid jobbe for at demokratiets grunnmur skal bestå. På denne dagen er det på sin plass å takke deg som leser lokalavisen – og deg som annonserer i den. Hold fram med det. Pressen, og ikke minst lokalpressen, er en forutsetning for et levende demokrati.
Stortingspresident
Masud Gharahkhani
FLERE SAKER
Vi har bare de pengene vi har, og de må brukes best for flest
KRONIKK: Når folk må gjemme seg på jobb
KRONIKK: Dårlig avfallspolitikk gir kraftig gebyrvekst