Forebyggende og rehabiliterende tiltak bør bli en del av kvinnehelsetilbudet

Annonse

Hvorfor blir dette viktige helseproblemet ignorert? Hvorfor er det så lite vilje til å satse på forebyggende tiltak som på sikt kan føre til bedre livskvalitet i samfunnet samt gi store samfunnsøkonomiske gevinster?

Alvorlige helseplager
Alt for mange kvinner som går med senskader etter svangerskap og fødsel, ved å ikke få styrket viktig muskulatur for å opprettholde god helse. Plager som urinlekkasje, fremfall, fekal inkontinens, kroniske rygg- og bekkensmerter, feilbelastninger og svakhet i kjernemuskulaturen er ikke «bare vanlig», det er alvorlige helseplager som svekker livskvaliteten, begrenser sosialt liv, hindrer jobbmestring og gjør hverdagslige aktiviteter til en kamp.

Annonse

Dette er vanskelige plager å leve med, og det påvirker hele kvinnen i form av lavt selvbilde, evnen til å være sosial, føle mestring, stå i jobb eller gjøre dagligdagse aktiviteter som er en selvfølge for mange.

Ingen tilbud om rehabilitering etter somatiske fødselskomplikasjoner
Kvinner som har vært gjennom keisersnitt – en stor bukoperasjon – blir i dag sendt hjem uten noe systematisk rehabiliteringstilbud. Det er helt absurd. Rehabilitering etter en stor bukoperasjon krever opptrening og tett oppfølging for rehabilitering. Hvorfor er ikke dette viktig etter et keisersnitt?

Og hva med kvinner som har født vaginalt og fått store rifter, muskel- eller nerveskader? De står i stor risiko for langvarige underlivsplager, men får likevel ingen strukturert oppfølging eller tilbud om rehabilitering i etterkant. Dette mener jeg er et alvorlig avvik.

For helsehjelp er for mange vanskelig
Mange kvinner som lever med disse plagene, utvikler angst, depresjon og dårlig psykisk helse. Å søke hjelp krever stort mot – for dette er intime og fortsatt tabubelagte problemer. Selv om åpenheten om kvinnekroppen har økt, erfarer jeg at de som går med de store plagene har vanskelig å prate åpent om dette i frykt for å bli stigmatisert.

Mange kvinner utvikler angst og depresjon som følge av disse plagene. Det er fortsatt tabubelagt og stigmatisert. Det krever mot å søke hjelp, og for mange tar det lang tid før de tar steget. Jeg mener «et lavterskel-tilbud» kunne gjort det enklere å søke helsehjelp.

Forebyggende tiltak vil gagne kommunene på sikt
Mange kvinner får beskjed om at «disse plagene er vanlig etter fødsel», og så blir det med det.

Men dette handler ikke bare om individet, men også samfunnsøkonomi. Forebyggende tiltak betyr færre sykemeldinger, mindre uførhet og bedre fysisk og psykisk helse i befolkningen.

Så kjære politikere og kommuneledere i Kongsberg og Øvre Eiker: Hvor lenge skal dere lukke øynene for kvinnene i samfunnet? Hvorfor finnes det fortsatt ikke et systematisk, forebyggende og rehabiliterende tilbud for kvinner, med spesielt fokus på de som har født barn, og årene etter.

Dette handler om verdighet. Om helse. Om livskvalitet. Kvinner fortjener mer enn fine ord – de fortjener handling. Og de fortjener det NÅ.

Kristin Halleland
Master i jordmorfag og spesialist innenfor forebyggende bekkenomsorg.

Annonse

Annonse