Denne uken ble det kjent at OSO, en av Norges aller råeste industribedrifter og en hjørnestein i Eiker-samfunnet, er solgt ut av landet. Isolert sett er ikke det salget nødvendigvis negativt eller skremmende. Men det er en kjensgjerning at norsk kapital og eierskapet i norske bedrifter forsvinner ut av landet i et urovekkende høyt tempo.
Det norske skattesystemet favoriserer dessverre utenlandske eiere fremfor norske. Vi hører om laksebaroner og Sveits-flyktninger i milliardklassen. De fleste norske bedrifter er imidlertid små og mellomstore. Deres hverdagslige problemstillinger knyttet til skatt er like reelle, selv om de ikke sexy nok til å være toppsak på nettavisene.
Det er forskjell på et avdelingskontor og et hovedkontor. Det er en grunn til at kommuner byr over hverandre for å tiltrekke seg nettopp hovedkontorene. Et hovedkontor og lokalt forankret eierskap betyr ofte tryggere arbeidsplasser, bedre betingelser for knoppskyting, bedre forutsetninger for leverandører, tilførsel av kompetanse – og ikke minst: Jevnt tilfang av ressurssterke innbyggere og gode skattebetalere.
Familiebedriften har også ofte en historie og tradisjon som strekker seg over flere generasjoner. Det gir en kontinuitet og stabilitet som kan være viktig i tider med økonomisk usikkerhet. Studier har vist at familiebedriften glatter ut svingninger i økonomien ved at de er mer forsiktige med å nedbemanne når tidene er vanskelige.
Eierskap betyr noe
Vi har flust av lokale eksempler, slik banksjef Odd Morten Ramberg var ute i Drammens Tidende og pekte på i fjor.
I artikkelen ble næringslivsleder og investor Terje Stykket intervjuet om temaet. Han sa det slik:
«Alt jeg har jobbet med har utgangspunkt i Drammen, det er her jeg ønsker å bygge opp virksomhet».
Investorens ord uttrykker nettopp den ekstra motivasjonen for å bygge og lykkes i det samfunnet du selv er en del av. Betydningen av lokalt eierskap trenger vi alle å ha en bevissthet rundt, enten vi er innkjøpssjef i kommunen eller en alminnelig velger ved høstens stortingsvalg.
Flere av underleverandørene til Lier-bedriften TESS var gasellebedrifter i DNs store kåring av vekstbedrifter i år. Ringvirkningene for regionalt næringsliv ved å ha en nasjonal storhet som TESS i vår midte, er store. Det eksemplet løfter vi frem på et møte hos oss i august.
Alle som har øyne, kan se det: En høy andel av det som drypper på samfunnslivet kommer fra nettopp regionalt eid næringsliv. Du ser det på plakatene i håndballhallen, på draktene til den lokale fotballklubben, på sponsorplakatene til kulturlivet og i frivilligheten. Og det er bare én av ringene i vannet. De fleste andre er ikke like åpenbare.
I år fikk utelivets gründere i Drammen Byutviklingsprisen. Det varmet å se at nettopp de utelivsaktørene som har sine røtter her, som bruker tid og ressurser på å kjempe for kvalitet og gode rammevilkår over tid, var de som mottok prisen.
Mange av dem er aktive og tydelige gjennom vår Ressursgruppe for Utelivsnæring: De bor her, de kjenner kundene sine og de har en personlig sterk motivasjon for å reinvestere i nettopp Drammens bygulv.
Vi kan ta bransje for bransje og notere det samme. Vi kan også se det på nominasjonene til prisene Årets bedrift, der nettopp det å ta samfunnsansvar er et av kriteriene. De nominerte hadde i år alle enten lokalt eierskap eller sterke røtter i regionen vår: Vipo, Aclima, Hitachi Energy, Gapit Nordics, Innocom og Møbelsnekkerne.
Vipo er et glimrende eksempel på det motsatte av trenden: Et stort, internasjonalt kompetansemiljø som var solgt ut, men som ble kjøpt hjem. Gummiekspertene i Krokstadelva var på vei ut av landet og regionen vår. Takket være lokale investorers risikovilje er de fortsatt her. Bedriften skaper store verdier i kroner og øre, og enda større verdier som ingen regner på.
Årets bedrifter, Gapit Nordics og Vipo, er to fantastiske bedriftshistorier med lokal forankring. Det betyr noe for dem å være en del av regionen vår. Akkurat det samme kan sies om begge de bedriftene som vant i fjor: Aass Bryggeri og arkitektene i DRMA.
Motivasjonen for å lykkes er sterk. Mange av dem må tenke smartere enn konkurrentene for å hevde seg fra Drammensregionen og Norge. Slik OSO har gjort det i 93 år. Men for alle disse bedriftene er det en ting som er viktigere enn alt annet: De må tjene penger. Når konkurrenter fra andre land stadig får bedre rammebetingelser, må vi ikke bli overrasket over at norske eiere takker for seg.
Vi må verne om bedriftseierne våre og gjøre som Martin Bech Holte foreslår i sin mye omtalte bok: Gjøre Norge til et godt land for investeringer. Den som ønsker å ta over styringen av AS Norge til høsten, bør ha en klar plan for å stimulere norsk eierskap og stoppe utsalget av Norge. Et sterkt norsk eierskap er grunnlaget for trygge arbeidsplasser og forutsigbare skatteinntekter – og dermed hele velferdsstaten.
Rune Kjølstad
Daglig leder i Næringsforeningen i Drammensregionen
FLERE SAKER
Hvorfor dette snakket om Glitre nå?
… men kua får skylda
LG Electronics kjøper OSO Group i Hokksund