Trond Berntsen og Rune Havdal – begge fra Øvre Eiker var vakter på Utøya denne fatale sommeren. Begge ble skutt av ABB og var noen av de første som ble offer på en ellers fredelig sommerleir i Arbeiderpartiets og AUFs regi.
Fra Buskerud var det en rekke ungdommer og daværende leder, Niclas Tokerud fra Øvre Eiker var blant dem. Da nyheten om massakren på Utøya kom på alle medier, satt mamma Anette Kristiansen hjemme og forsøkte desperat å få tak i sønnen på telefon.
Til alt hell var Niclas uskadet etter noen dramatiske timer, men hendelsen har satt sine spor. Det samme har den hos mamma Anette, som i dag fortalte om sine erfaringer under og etter hendelsen på Utøya.
På et åpent møte etter selve blomsterseremonien i Skriverparken, fortalte hun og sine erfaringer fra selve 22. juli og tiden etterpå. Og det manglet ikke på spørsmål fra salen inne på Arbeidern. Anette mener å ha kommet seg greit gjennom sorg og savn – ikke fordi hun mistet noe selv, men på vegne av alle som var på Utøya denne dagen. Hun var også klar på at langt fra alle hadde fått den oppfølgingen i etterkant som de burde ha fått.
Det utenkelig skjedde
Ordfører Adrian Tollefsen var første taler ut etter at Jan Tore Baklid hadde ønsket alle velkommen. Tollefsen tok for deg det utenkelige som skjedde – en bombe i regjeringskvartalet og massedrap på ungdommer på sommerleir.
– Det var ikke et angrep på tilfeldige mennesker – det var et angrep på demokratiet vårt. På ungdommens tro på politikk og forandring – det var et terrorangrep, sa Tollefsen.
– 22. juli er en påminnelse om hva hat kan gjøre. Men det er også en påminnelse om hva kjærlighet og mot kan bære, sa han og minnet alle på at vi har et felles ansvar om å ta til motmæle når noen forsøker å så splid og spre hat gjennom sosiale medier.
Arbeiderpartiet Anita Hardangen talte også under minnemarkeringen ved bautaen i Skriverparken.
– Vi må tørre å si ifra. Tørre å stå opp for hverandre. Tørre å være uenige – men med respekt. For det er i uenigheten, i samtalen, i mangfoldet, at demokratiet lever. Og midt i alt dette – midt i sorgen, midt i uroen i verden – må vi holde fast ved håpet, sa hun og avsluttet med slagordet «Aldri tie – aldri glemme».
– Jeg tenker mest på Trond og Rune som mistet livet på Utøya og på familiene deres. Selvsagt også de 77 andre som ble drept og alle deres pårørende – både direkte og indirekte. 14 år gått med sorg – og kamp mot hat og ekstremisme, sa hun blant annet.
FLERE SAKER
Blågrønnalger oppdaget i Eikern og Fiskumvannet
Gikk Nijmegen i brennende hete – ville se hva det bodde i meg
Morten Wold: – Forventet svada – og fikk det