Et krafttak for fellesskapet – en investering i fremtiden – ikke en kostnad

Annonse

I Buskerud har vi rundt 30 fotballbaner som må rehabiliteres innen kort tid (1-2 år).

Hver bane har sin historie og verdi i lokalsamfunnet. Som ett eksempel kan vi trekke fram kunstgressbanen på Marienlyst som Ski- og ballklubben Skiold har som sin hjemmearena. Å sikre videre bruk av kunstgressbanen på Marienlyst handler ikke bare om sport – det handler om folkehelse, inkludering og langsiktig samfunnsøkonomi.

Annonse

Når vi vet at nærmere 700 barn, ungdom og voksne i Skiold bruker banen i hverdagen og skolen benytter den på dagtid, så understreker det hvor viktig fotballbanen er som en investering i livskvalitet, mestring og forebygging lokalt.

I en kommune som Drammen, med høy andel barnefattigdom, (ref. SSB- Tor Morten Normann- 2025) er arenaer som dette uvurderlige møteplasser for samhold og tilhørighet. På denne banen er det mer enn slitasje – det er et signal om at denne banen, som mange av oss tar for gitt, står foran en kostbar omstilling. EU-forbudet mot salg av plastholdig gummigranulat trer i kraft fra 2031, og omlegging av over 1.500 baner i Norge krever investeringer langt utover det frivillige krefter og kommunebudsjett kan bære alene.

Baneeiere står ovenfor en formidabel utfordring for å bære ansvaret med rehabiliteringen. Dette må prioriteres før det er for sent.

Kunstgressbanene: Fundamentet for breddefotballen
Kunstgressbaner gir helårstilgang til fotball, barn er i aktivitet etter skolen, unge som trener i mørketid, voksne som finner fellesskap. Over 410.000 aktive opplever mestring, inkludering og folkehelsegevinst på disse flatene hver eneste uke. Frivillige foreldre og ildsjeler legger ned utallige dugnadstimer for å holde anleggene i stand. Uten denne infrastrukturen forvitrer breddeaktiviteten – og uten bredde, ingen topp.

Forbudet: Nødvendig, men krevende
Vi støtter målet om å stanse mikroplastutslipp, men omstillingen koster opptil 7,3 milliarder kroner over 12–13 år, ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse. Det er betydelige merkostnader direkte knyttet til forbudet og behovet for undervarme for helårsdrift i kalde strøk. Over 60 prosent av banene eies av kommunene, som allerede har stramme budsjetter. Denne merkostnaden kan ikke bæres av klubber og foreldre alene.

Frivilligheten og kommunene trenger en håndsrekning

Uten statlig støtte risikerer vi:
• Stengte baner og redusert aktivitet for barn og unge.

• Økte treningsavgifter som stenger ute de med lavest betalingsevne.

• Utbrenthet blant frivillige som øker presset på økonomi.

• Svekket folkehelse og økt utenforskap i lokalsamfunn.

Dette er ikke et valg vi kan leve med. Kunstgressbanene er lavterskelarenaer for fysisk aktivitet, sosial tilhørighet og mental trivsel. Å stenge eller redusere tilbudet skader samfunnsstrukturen, og øker helseutgifter på sikt.

Nylig har vi fått en dopingsak hvor gummigranulat i kunstgressbaner kan gi utslag på dopingprøver. Gummigranulat må fases ut. NFF har jobbet lenge for å få fart i denne omstillingen, og nå har myndighetene og vi ytterligere en grunn til å sette fart på dette arbeidet. Selv om vurderingen av funnene vi har snakket om i dag er at helserisikoen er lav, vil disse nye funnene ytterligere forsterke behovet for å erstatte eksisterende baner med sikrere og mer miljøvennlig ifyll.

Fotballens Miljøfond: En nasjonal dugnad
Norges Fotballforbund, NFF Buskerud og klubbene ber om at regjeringen:

1. Lager en nasjonal handlingsplan med reell finansiering, ikke bare ambisjoner.

2. Etablerer et «Fotballens Miljøfond» på cirka 2,45 milliarder kroner over 13 år, rettet mot kommuner og klubber som eier banene. Fondet skal dekke merkostnader ved overgang til ikke-plastfylt ifyll, støtte til undervarme der nødvendig og buffer for uforutsette kostnader ved rehabilitering av de mest kritiske banene.

3. Sikrer at ikke hele regningen tas fra spillemidlene, slik at andre idretter ikke rammes.

4. Støtter teknologiutvikling og pilotprosjekter for alternative fyllmaterialer og underlag tilpasset norske forhold.

Økte bevilgninger over spillemidlene som kom i juni er et viktig bidrag for fotballen, men det løser ikke alt.

Hva med de økte satsene på tippemidlene – vil ikke de ivareta økte kostnader til ifyll?

I forbindelse med innspill til nasjonal handlingsplan mot gummigranulat ber NFF regjeringen om 2,45 milliarder over 13 år til å omstille dagens banepark. I juni 2025 offentliggjorde regjeringen at de nå øker spillemiddelsatsene for fotballanlegg tilsvarende 100 millioner pr år. Over 13 år kan dette medføre en økning i tilskudd til fotballanlegg på inntil 1,3 milliarder – basert på dagens tildelinger. Dette forutsetter derimot at overskuddet fra Norsk Tipping, som fordeles til idrettsanlegg, holder seg på dagens nivå.

Økte tilskuddssatser er uansett kjærkomment for hele norsk fotball, men det gjenstår stadig uløste utfordringer;

• Flere baner vil kreve undervarme for å kunne brukes som i dag når det velges miljøvennlige kunstgress systemer. Økt tilskuddssats på undervarme for miljøvennlige baner, nå 1,4 millioner pr. anlegg, vil ikke være nok for at våre klubber kan investere i fremtidsrettet undervarme-teknologi.

• Anstrengt kommuneøkonomi gjør det fremdeles usikkert om kommuner vil prioritere fotballanlegg, tross bedre satser i spillemiddelordningen.

• Det finnes fremdeles ikke et sikkerhetsnett for feilinvesteringer, noe som gjør at norske breddeklubber tar risiko som prøvekaniner for nye tekniske løsninger.

Et krafttak for fellesskapet
Fotballen er Norges største inkluderingsarena med over 410.000 medlemmer, inkludert over 120.000 jenter og kvinner. Dette er ikke bare for fotballen, men for folkehelse- og frivillighetsarena. Med rett politisk vilje kan vi:

• Sikre lavterskeltilbud for alle, uavhengig av bosted eller økonomi.

• Utvikle grønn teknologi som kan eksporteres og brukes i Europa.

• Styrke lokalsamfunn ved å bevare møtesteder der barn, unge og voksne møtes.

Vi oppfordrer lokale og regionale politikere til å besøke sin lokale bane, høre barnas begeistring, se og anerkjenne foreldrenes dugnadsånd og frivilliges innsats.

Bare i Buskerud er det ca. 30 baner som har igjen en begrenset levetid på 1-2 år, og som er modne for en rehabilitering. Dette kom fram fra innsiktsanalysen som ble gjennomført av NFF i 2024.

Aktiviteten som betyr så mye for så mange gir oss en stor helsegevinst. I vårt fylke er vi nå 20.000 aktive medlemmer så verdien av gode nok baner er av stor betydning.

Fotballens grønne omstilling må være en nasjonal dugnad – la oss vise at fellesskap ikke bare er et ord, men handling. Politikerne må spille på lag med breddefotballen nå, for norsk fotball, naturen og samfunnets beste.

NFF Buskerud
v/styreleder Bjørge Kleppe

Annonse

Annonse