Som ordfører for et parti som bygger hele sin politikk på konservativisme, individuell frihet og det lokale selvstyret, satte jeg kaffen i halsen. Jeg kan ikke få sagt det tydelig nok; Øvre Eiker kommune er allerede en stor kommune, den 55 største i landet, og det er slettes ikke aktuelt å bli med i Drammen.
Jeg merker hver eneste dag at vi er nær nok til å kjenne de menneskene vi er valgt til å tjene, og vi er store nok til å levere gode tjenester. Kommunen er ikke større enn at om du føler du ikke får det du rettmessig skal ha, så kan du be om å få snakke med oss, og vi møter deg.
Den balansen er verdt å ta vare på.
Øvre Eiker klarer stort sett å by på det du kan forvente av kommunen. For meg som ordfører er det en trygghet i å vite at de aller fleste barna løper ut i skolegården etter en god time og ler sammen i friminuttet, og at de lever sine liv i trygge omgivelser der både lærere og foreldre er en del av det samme lokalsamfunnet.
Jeg kjenner glede i at det for de aller fleste er en trygghet i at bestemor får omsorg av folk som kjenner henne ved navn, og som vet hvordan hun liker kaffen sin og som tar sin stolthet i at jeg som ordfører ikke får en telefon fordi tilbudet ikke er bra nok.
Og så veit jeg at det er få mennesker som tar det mer inn over seg å feile, enn de som jobber hos oss, og som – om de en dag skulle være så uheldige å gjøre noe galt – gjør hva de kan for å rydde opp.
Jeg ser daglig at de som jobber hos oss legger sin ære og samvittighet i å gi oss det beste de har. Med hode og med hjerte.

I Øvre Eiker får vi til dette fordi eikværingen har en helt egen evne og vilje til å jobbe for fellesskapet.
En storkommune kan ikke vedta et sånt fellesskap. Det bygges i nabolaget, på dugnaden, i samtalen mellom naboer over gjerdet og det bygges i kommunen.
Så lenge jeg er ordfører, skal jeg gjøre mitt for at Øvre Eiker slettes ikke skal slås sammen med Drammen og/eller bli del av én av fire storkommuner i Buskerud. Det finnes ingen vedtak, ingen prosess, ingen plan om dette – bare et bilde som sprer frykt.
Jeg sier ikke at alt er perfekt i Øvre Eiker. Vi gjør feil, som vi forsøker rette opp så godt vi kan. Alle veit at vi sliter med økonomien, og at stortinget gjør dette vanskelig for oss. Noen tjenester vil bli annerledes framover, men det må vi løse i Øvre Eiker, i samarbeid med våre nære nabokommuner.
Så spør noen. Vil Øvre Eiker bestå inn i evigheten? Ja, hvem tør svare på det egentlig?
Men spør du meg så sier jeg; Om vi en dag i framtida skulle finne på å danne en ny kommune større enn Øvre Eiker, mener jeg det måtte bli med Kongsberg og/eller Modum. Det er dem vi har mest til felles med, men det er uansett ikke et tema nå.
Vi er i en tid mange kommuner sliter. Jeg har vel knapt vært vitne til en situasjon hvor nær 150 kommuner rett og slett ikke får det til å gå i hop sånn som nå.
Vi har et godt liv i Øvre Eiker. Ikke fordi vi er del av noe stort og fjernt, men fordi vi styrer oss sjøl – og tar vare på hverandre. Det er denne virkeligheten vi skal bygge videre på.

Derfor skulle jeg ønske at vi framfor å lage useriøse kart, heller kunne bruke kreftene på å forsøke å få våre nasjonale folkevalgte til å sende noen kroner ekstra vår vei.
Og ja: I Øvre Eiker har vi katt på sjukehjemmet, fordi det betyr noe for de som bor der. Det hadde vi kanskje ikke hatt i en storkommune? Og har du allergi skal vi alltids skaffe deg et annet rom – uten katt.
Adrian Tollefsen
Ordfører i Øvre Eiker
FLERE SAKER
Bedriftsbesøk med bismak for Høyre-Erna
Et krafttak for fellesskapet – en investering i fremtiden – ikke en kostnad
700.000 funksjonshemmede i Norge kunne skapt valg-thriller