Anders jobber i skauen hver dag – stortrives

Annonse

Ordfører, stortingsrepresentant og statssekretær, alltid for partiet Høyre, er bare noen av vervene han har hatt opp gjennom årene. Derfor har han stort sett hatt for liten tid til å jobbe hjemme på gården tidligere, på grunn av verv og lederansvar som krever oppfølging – og med store forventninger fra velgere, parti og seg selv. 

Syvende generasjon i rett nedstigende linje
Gården har vært i familiens eie siden 1788, og Anders B. Werp er syvende generasjon i rett nedstigende linje. Innmark på 100 dekar er ikke mye å leve av, men 6.000 dekar skog monner.

Annonse

– På vei opp i skogen i dag så jeg en tiur sitte i veikanten. Jeg ble sittende i flere minutter bare å se på den. I beundring og undring. For noen dager siden vasset ei elgku med kalv over et myrdrag like ved der jeg tynner. Uanfektet og majestetisk eleganse kombinert med ynde og nærhet, sier skogbrukeren som daglig får naturopplevelser tett inn på livet.

Om vinteren har han med hvilebrakke ut i skogen. Å komme inn i den etter en slitsom økt, få fyr i ovnen, varme, god nistepakke, våte arbeidsklær hengt til tørk. Da kjennes virkelig tilknytningen til skogen og sjelen ekstra sterk og god inne i Finnemarka.

Vil overdra en velstelt skog
– Jeg er utdannet skogsarbeider, og det er et solid fundament. Om 10-12 år planlegger vi at en av guttene skal overta gården, og bli den åttende generasjonen. For meg er det derfor en naturlig progresjon å bruke disse årene til å forbedre skogen, og sørge for at neste generasjon overtar en velstelt skog med nok tømmer. Det er mitt bidrag og takk til de foregående generasjonene i min familie, med de gleder, sorger, forsakelser og stolthet som de har lagt ned i gården for min skyld, sier Werp ettertenksomt.

Dette er en sterk drivkraft han kjenner på hver morgen på vei ut i skogen. Det kan regne, snø, være iskaldt eller være et strålende flott vær. Uansett så er arbeidsdagen lystbetont og meningsfull for den tidligere politikeren. Det å jobbe i og med naturen gir både ro, styrke og god helse.

Få heltidsskogbrukere igjen
– Du er en av få gårdsskogeiere som selv jobber i skogen. Ja, du er nesten rødlistearta. Har du noen tanker om hvorfor det har blitt slik? 

– Ja, det er ikke så veldig mange igjen av oss nå. De aller fleste har et yrke utenfor gården og skogen. Samtidig opplever jeg at de fleste skogeiere har den samme motivasjonen og gleden som meg av å ta vare på skogen sin. Vi må huske på at ingen andre næringer har så lang tidshorisont som skogbruket. Vi investerer 15 prosent av brutto skoginntekt til å plante ny skog og pleie ungskog. Disse investeringene kommer tidligst neste generasjon til nytte, om 60-100 år. Da snakker vi om ansvarsfølelse og engasjement for skog og familie, sier han.

Farefullt yrke
– Å drive som tømmerhogger har i mange år vært et farefullt yrke. Hva slags maskiner bruker du selv i din egen skog, og hvilke forhåndsregler tar du når du er aleine på jobb langt fra andre folk?

– Jeg har investert i to skogsmaskiner, begge er ganske små og tilpasset tynning i yngre skog. En hogstmaskin til å hogge trærne, og en lassbærer for å kjøre tømmeret fram til skogsbilvei. De er driftssikre og håndterer krevende terreng overraskende godt. Skogsarbeid er i seg selv risikofylt, sier Werp og fortsetter:

– Det er store krefter i sving og særlig arbeid med motorsag krever god opplæring først. I tillegg arbeider jeg mye alene langt inne i Finnemarka hvor det kan være dårlig mobildekning. Jeg har derfor alltid med meg en sikringsradio. Det er et dedikert radiosamband direkte til alarmsentral dersom en ulykke skulle skje. Av og til er jeg også så heldig at en god nabo og pensjonert skogsentreprenør er med meg og kjører fram tømmeret, Anders Horsrud fra Skotselv. Det er både hyggelig og lærerikt, forteller Werp.

Har slutta med jakt
– Mange skogeiere er gjerne jegere og fiskere også, hvordan er jakt- og fiskeinteressen hos deg?

– Jeg fisker litt i skogsvannene i Finnemarka sammen med ungene, men geværet har hengt på veggen de siste 25 årene. Jeg jaktet elg i mange år, og har vel skutt omtrent 20 stykker. Men spenningen med jakten ble erstattet av gleden over å se dyrene vandre rolig i sitt rette element – og la dem leve videre. Så jeg har overlatt jaktingen til et dyktig jaktlag, og alle er fornøyde med den løsningen, sier han og smiler.

Betydelig mer skog nå enn for 100 hundre år siden
– Vi har tre ganger så mye skog nå enn vi hadde for hundre år siden. Takket være skogbruket, i godt samarbeid med forskning, myndigheter og fagbevegelse. Vi skal være stolte av de naturverdiene og naturmangfoldet vi har fått som følge av dette, sier han og fortsetter:

– Derfor er det også viktig at vi skogeiere dokumenterer de miljøhensyn vi tar, og som går langt ut over det lovverk og myndigheter krever. Samtidig er det viktig å huske at klimaendringer er den største trusselen mot dagens naturmangfold. Derfor mener jeg vi må bruke de verktøyene som skogen gir oss til å binde mere klimagass. Skog i vekst binder klimagass, skog som råtner slipper ut klimagass, forklarer Werp.

Anders B. Werp sitter også i styret for Viken Skog, en av landets største skogeierforeninger. De kjøper mye av det tømmeret som skogeierne i Øvre Eiker selger, og denne tømmerhandelen er viktig for å finansiere det næringspolitiske arbeidet Viken Skog utfører for skogeierne.

Alltid hatt konjunktursvingninger
– Norske Skog sier opp folk, Hellefoss permitterer ansatte fordi papirforbruket i verden går kraftig ned og samtidig er hytte- og boligbyggingen på et lavmål. Tror du det vil påvirke avvirkningen i norsk skogbruk framover?

– Skogbruket og skogindustrien har alltid hatt konjunktursvingninger. Dessverre ser vi nå en nedkjøling i noen av markedene etter flere år med høykonjunktur. Samtidig er jeg optimist. Det er tverrpolitisk enighet om det grønne skiftet, og at skogen har en viktig rolle her. Det siste vi trenger fra myndighetene nå er mer restriksjoner på skogbruket. Det næringen har behov for er bekreftelse på at vi har myndighetenes ryggdekning for å styrke skogproduksjonen. Slik at industrien har tilgang på råstoff, og at den dermed kan selge fornybare og klimavennlige produkter fra skogen i enda større grad, mener skogbrukeren fra Øvre Eiker.

Ti år som ordfører i Øvre Eiker
Selv om han nesten bor på kommunegrensa til Modum, vil nok mange eikværinger huske Anders B. Werp godt som mangeårig ordfører i Øvre Eiker.

– Det var ti utrolig flotte år. Arbeidsomt, krevende og utfordrende, men først og fremst givende. Jeg vil for alltid ha med meg erfaringene, minnene og lærdommene jeg fikk fra alle de fantastiske folka jeg samarbeidet med. I en lavinntektskommune som Øvre Eiker fikk vi resultater som mange betydelig større og rikere kommuner enn vår kom for å lære av, sier Werp.

Frivillighet, kultur og et velfungerende samarbeid mellom næringsliv, innbyggere og kommune var noe av nøkkelen. Rådmann Jostein Barstad må framheves særskilt som en drivkraft for dette, forteller «gamle-ordføreren», som ikke har noen planer eller ønsker om politisk comeback.

To perioder på Stortinget
– Etter ordførerjobben ble det bytte til Stortinget, sikkert en stor overgang?

– Ja, her er det en helt annen horisont og arbeidsform som preger arbeidsdagen. Vi kunne ha svært skarpe debatter med tydelige politiske skillelinjer. Samtidig var den gjensidige respekten og tilliten alltid på plass mellom partiene. Dette er en utrolig styrke for et tynt befolket land som Norge, med store naturressurser, enorme havområder, strategisk beliggenhet og et selvhevdende Russland som nabo. Vi evner å finne samlende politiske løsninger i store og vanskelige saker. Det er en styrke utad, sier Werp.

Av saker han særlig husker, er politireformen som var sterkt preget av terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya i 2011. En annen sak han minnes godt, som faktisk også har forbindelse med terror, er saken om fjerning av straffelovens blasfemiparagraf.

Sammen med Jan Arild Ellingsen fra FrP fremmet eikværingen på Stortinget forslag om at religiøse ytringer og symboler ikke har krav på et spesielt vern. Det var en reaksjon på terrorangrepet mot Charlie Hebdo i Paris 2015. Et angrep på ytringsfriheten. Allerede fem måneder senere var forslaget enstemmig vedtatt av Stortinget, sanksjonert av Kongen og trådt i kraft. Effektiv saksbehandling må vel dette kalles.

Annonse

Annonse