En vakker dompap, en hes ravn og ei flaksende røy var det som brøyt stillheten denne novemberdagen på Holtefjell. Selv de fleste bekkene var stille fordi vannet hadde blitt omgjort til is. Turen startet ved enden av Rakkestadseterveien, rundt 430 moh. Her kan du følge traktorveien et stykke oppover forbi Harstadsetra.
Fin sti mot Hoggtjern
Nå kan du snart ta av på en liten sti mot venstre, og her er det blåmerket på trærne (ikke Turistforeningens blåmerking). Etter en stund kommer du inn på Turistforeningens sti fra Midtstua, og like etter står du på demningen på Hoggtjern med Myrehogget (707 moh) tronende i nordvest. Isen har lagt seg på vannet, og et mårspor krysser over.
Nå følges den blåmerka traseen mot Celleputten, og den går delvis på en gammel vei som ble brukt i hestens tid i skogbruket. Her har sterke menn og hester bygd opp en farbar trasé av stein til tømmerkjøring med hest vinterstid. Det er flere generasjoner siden, og nå er veien flott for å vinne høydemeter opp til Celleputten.
Celleputten med restaurert celle
På celleputten, 660 moh, står det ei flaggstang med en vimpel til topps i norske farger, en minnestein, litt informasjon om Holtefjell og krigen og ei bok du kan skrive navnet ditt i. Og ikke minst mange fantastiske rasteplasser som egner seg for et kaffebål.
Vridde furuer på små hauger med vakker utsikt, hva mer kan du ønske deg? Jo, vann til kaffekjelen. Noe som ble lettere sagt enn gjort, for alle småbekkene og pyttene var igjenfrosset. Da ble gode råd dyre, så snø ble skrapa av isen og omdanna til vann. Ikke akkurat vann til vin, men snø til vann. Kaffe ble det, men det tok sin tid å få nok snø.
Når du først er oppe ved Celleputten, er det naturlig å ta en titt innom Celle 3. Den ligger bare drøye hundre meter nordvest for Celleputten. Cella, der «gutta på skauen» holdt til under 2. verdenskrig, er restaurert. Nå er den meget tiltalende og kan faktisk brukes til overnatting. Vi må imidlertid videre, for dagene er korte i siste del av november. Kursen legges inn Sjutjernsdalen der myrene er ypperlige for fotvandrere denne dagen.
Kommunens høyeste punkt
Selvsagt hører en tur opp til kommunens høyeste punkt, Myrehogget (707 moh), med. Ingen sol i sikte, men et vidt rundskue kunne toppen by på. Her ser du faktisk alt fra nærområdene på Eiker inkludert Finnemarka og Mjøndalsskauen til Tyrifjorden og Drammensdalen. Ja, hvitkledde Gaustatoppen og store deler av fjellene i Buskerud og Telemark kan også beskues.
Tilbaketuren går ned den blåmerka stien til Hoggtjern. Med delvis isete partier på den bratte stien langs vannet, må det innrømmes at det ble visse utfordringer. Vi kom likevel helskinna ned til demningen på Hoggtjern og fulgte stien tilbake mot Harstadsetra vest.
Tragedie under 2. verdenskrig
Ved den for lengst nedlagte setra har Eiker Historielag satt opp et infoskilt. I disse fredelige traktene gjemte det seg ei gruppe med ni teologistudenter på hytter litt rundt omkring i 1944. Det gjaldt også både Harstadsetra øst og Harstadsetra vest (eies av Jens Sveaass) som ligger like ved traktorveien i dag. Andreas Sveaass, faren til dagens eier, kan huske at hans far igjen fant låsen i hytta brutt opp etter krigen. Da lå det igjen både ski og klær der. Noe som tydet på at studentene også hadde holdt til i hytta til Sveaass.
Studentene skulle egentlig gjøre sabotasjeoppdrag for MILORG, men så langt kom de aldri. For å gjøre en lang og tragisk historie kort, en av ungguttene ble skutt og drept nede i Hokksund. Da ble alt rullet opp, og resten ble også arrestert og henrettet 5. og 6. juli 1944. En sterk historie som også gjør stort inntrykk over 80 år seinere. Heldigvis var det ro og fred som preget vår tur der vi tuslet videre ned til bilen i Rakkstadseterveien.
FLERE SAKER
Per Olaf Lundteigen hedret med stor fest på Fredfoss
Levi Henriksen & Babylon Badlands besøker Bibliotekscenen
Hyttetur med internasjonale komplikasjoner i Mjøndalen