I dag får vi årets lengste og lyseste dag

Annonse

Selv om det i ukene og månedene som kommer gradvis blir kortere dager, kommer gjerne den beste sommervarmen en stund etter sommersolverv. Når nattemørket kommer tilbake i sør i august, kan vi glede oss til flere sjeldne og virkelig spektakulære himmelfenomener.

Skrå jordakse
Jordens årstider skyldes at jordaksen heller. Helningsvinkelen er for tiden 23,5 grader og endrer seg meget langsomt over en periode på 41.000 år. For tiden retter aksen seg sakte opp slik at polarsirkelen fra år til år flytter seg litt nordover. I tillegg roterer Jorden rundt sin egen akse, og i løpet av året flytter den skråstilte jordkloden seg en gang rundt Solen.

Annonse

I et visst punkt i banen vender Jordens nordlige halvkule maksimalt mot Solen. Sett fra nordlige bredder når Solen da sin høyeste posisjon på himmelen gjennom året, og dette inntreffer søndag kl. 10.24 norsk sommertid. På sydlige bredder står Solen samtidig på sitt laveste slik at det der blir vintersolverv.

Ved sommersolverv når midnattssolen sitt sydligste punkt, det vil si til polarsirkelen som hvert år flytter seg rundt 14 meter nordover. Nord for polarsirkelen går ikke Solen ned selv midt på natten. Jordatmosfæren bryter sollyset slik at Solen også blir synlig litt sør for Polarsirkelen, men temperatur og lufttrykk bestemmer nøyaktig grense.

Avlang bane påvirker årstidene
Jordens bane rundt Solen er ikke helt sirkulær, og Jordens avstand fra Solen varierer derfor litt i løpet av året. Jorden er nærmest Solen i begynnelsen av januar, noe som gjør vintrene på nordlige bredder mildere og vintrene på sydlige bredder kaldere enn de ellers ville vært.

Til gjengjeld får den nordlige halvkule ikke så varme somre siden Jorden er lengst unna Solen i begynnelsen av juli (i år 6. juli). Avstanden til Solen var 3. januar 147 100 000 kilometer, mens den er helt oppe i 152 088 000 km 6. juli. Solen vil dermed også se ut til å være 3,3 prosent mindre i diameter enn i begynnelsen av januar.

Fordi det tar lang tid for land, luft og hav å varmes opp, er den varmeste perioden som regel en stund etter sommersolverv. Av tilsvarende årsak har vi oftest kaldest vintervær en stund etter vintersolverv som finner sted rundt 21. desember.

Umerkelig endring
Den første tiden etter sommersolverv endres daglengden ganske lite og avtar kun med få minutter frem mot månedsskiftet. Deretter blir det gradvis kortere dager og nettene blir merkbart mørkere, spesielt når vi bikker august – men da kommer det astronomiske høydepunkter på rekke og rad.

Spektakulær og eksepsjonell astronomisk dag i vente 12. august
Onsdag 12. august vil bli en virkelig minneverdig dag for de som er fascinert av himmelfenomener: Tidlig på kvelden vil vi fra hele landet kunne oppleve den største og mest spektakulære solformørkelsen siden 2015, og et par timer senere starter en av årets kraftigste meteorsvermer i Sør-Norge. En slik kombinasjon av to store himmelfenomener forekommer ekstremt sjelden.

Først i 2039 eller 2048, avhengig av hvor i landet du befinner deg, vil vi kunne oppleve en større formørkelse i Norge. På Øst-Grønland, vestlige deler av Island (inkludert Reykjavik), i deler av Spania og litt av Portugal, blir formørkelsen total.

I tillegg til den virkelig spektakulære dagen 12. august, kommer måneden til å by på en svært flott samstilling 7. august og en nesten total måneformørkelse 28. august. Disse fenomenene beskrives nærmere på https://www.astroevents.no/astronomi2026.html

Annonse