Svartelista planter tar over veikantfloraen i Eiker-bygdene

Annonse

Fremmedartslista viser hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge. To av artene som er lett iøynefallende å observere for folk flest, er kanadagullris og lupiner. Førstnevnte er høyreist og gul og kan dominere veikanter og brakkmark fullstendig, mens lupiner varier i farger fra blant annet forskjellige blåsjatteringer, lilla, rosa og hvit. Begge artene har i høyeste grad tatt både gamle Nedre Eiker kommune og Øvre Eiker kommune i bruk.

Prydplante allerede i 1826
Hagelupin ble introdusert til Europa allerede i 1826 som prydplante. Den er dekorativ i blomstringsperioden, men er ikke fullt så flott når den tørker inn på ettersommeren. Både Statens vegvesen og NSB har gjort store tabber med lupiner. Ikke bevisst selvsagt, for kunnskapene om de negative konsekvensene var ikke der på den tiden.

Annonse

Lupiner ble planta ut for å binde jord og sand både i vei- og jernbaneskråninger. På fagspråket i dag heter det at arten har negative interaksjoner med stedegne arter, og dette tilsvarer stor økologisk effekt. I praksis betyr det at de vanlige norske blomstene vi kjenner til, blir utkonkurrert.

Stort invasjonspotensial
Kanadagullris hører til kurvplantefamilien, og den har blitt innført til Norge som prydplante for svært lenge siden. Opprinnelig vokser den i Nord-Amerika, derav navnet. Ingen hadde uansett trodd at den 200 år seinere skulle spre seg slik den gjør langs veikanter, jernbaner og på brakkmark ved hjelp av både frø og jordstengler. Den er oppført på Fremmedartslista 2018 og er risikovurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter for naturmangfoldet i Norge.

Forbud i Norge mot en rekke plantearter
Allerede i 2015 gikk nemlig Klima- og miljødepartementet (KLD) inn for å forby 28 plantearter fordi de sprer seg så mye at de kan ta overhånd på norske arter og gjøre skade på økosystemet. Daværende klima- og miljøminister, Tine Sundtoft, sa blant annet følgende: «Fremmede arter kan ta helt over for våre norske arter, og er en av hovedårsakene til tap av naturmangfold. Dette er derfor en stor seier for naturmangfoldet vårt».

Loven trådde i kraft 1. januar 2016. Det betyr at hagesentrene ikke får lov til å selge de aktuelle plantene, og det er heller ikke lov å importere dem eller plante dem ut. Det er lov å ha fremmede arter i hagen sin også i 2026, men som hageeier har du ansvar for å passe på at plantene ikke sprer seg ut av din egen hage.

Ingen helhetlig strategi i Drammen
Eikernytt.no har tatt en prat med kommunene Drammen og Øvre Eiker for å høre hva slags strategi de benytter for å stoppe disse uønskede «gjestene».

– I Temaplan for naturmangfold er utarbeidelse av handlingsplan for fremmede arter ett av tiltakene. Dette arbeidet er foreløpig ikke startet, så Drammen kommune har per nå ingen helhetlig strategi for bekjempelse av fremmede arter i kommunen, sier miljørådgiver Christine Rinck i Klima, miljø og landbruk i Drammen kommune.

– Ansvaret for å bekjempe fremmede arter er fordelt mellom flere virksomheter i kommunen. Virksomhetene som forvalter og drifter kommunale arealer, har ansvar for tiltak på sine områder. I tillegg gjennomfører kommunen informasjonskampanjer om bekjempelse av fremmede arter og samarbeider med frivillige organisasjoner, forteller hun.

Nevnt i kommunedelplan for naturmangfold i Øvre Eiker
Kommunestyret i Øvre Eiker vedtok kommunedelplan for naturmangfold våren 2026, og her er det satt opp to tiltak som gjelder fremmede arter. Det ene er å redusere spredning av fremmede arter, mens punkt to er å informere om, og oppfordre til, bekjempelse av fremmede arter.

– Vei og park gjennomfører noen tiltak hvert år, og blant annet kjører vi med beitepusser to ganger i sesongen for å begrense spredningen av lupiner og kanadagullris, forklarer tjenesteleder Anne Bjørg Rian ved Landbruk og miljø, Seksjon kultur og samfunnsutvikling i Øvre Eiker kommune.

På kommunens friområder er dette et effektivt tiltak, og det reduserer forekomsten av disse artene betydelig.

Må tas før frøsetting
– På områder der det benyttes kantklipper flere ganger i sesongen, sørger vi også for å ta fremmede arter før de setter frø. Arter som kan være helsefarlige, som for eksempel kjempebjørnekjeks, blir gravd opp på kommunale områder en gang i året. Disse dukker ofte opp på de samme stedene. Enkelte steder brukes det plantevernmidler, spesielt ved bekjempelse av arten parkslirekne, men dette krever imidlertid tillatelse fra Mattilsynet, forklarer Rian.

Vei og park har også utstyr som kan benytte nær kokende vann for å begrense spredning. Denne metoden er imidlertid tidskrevende og må gjentas flere ganger i løpet av sesongen. Det er heller ikke den mest effektive løsningen.

– Når det gjelder fremmede arter på private eiendommer, har kommunen kun en rådgivende rolle. Det er grunneier som har ansvaret for eventuell bekjempelse og oppfølging av slike arter på egen eiendom, sier Rian. 

Forbudt i over ti år
De første 17 plantene på lista under har vært forbudt siden 2016, mens de siste 11 har vært det siden 2021.

1. Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)
2. Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
3. Filtarve (Cerastium tomentosum)
4. Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum)
5. Tromsøpalme (Heracleum persicum)
6. Kjempespring (Impatiens glandulifera)
7. Hageupin (Lupinus polyphyllus)
8. Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
9. Jærlupin (Lupinius perennis)
10. Sibirbergknapp* (Phedimus hybridus)
11. Gravbergknapp* (Phedimus spurius)
12. Parkslierekne (Reynoutria japonica)
13. Kjempeslierekne (Reynoutrina sachalinensis)
14. Hybridslierekne (Reynoutrina xbohemica)
15. Rynkerose (Rosa rugosa)
16. Kanadagullris (Solidago canadensis)
17. Kjempegullris (Solidago gigantea)
18. Høstberberis (Berberis thunbergii)
19. Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)
20. Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)
21. Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)
22. Alpegullregn (Laburnum alpinum)
23. Gullregn (Laburnum anagyroides)
24. Balsampoppel (Populus balsamifera)
25. Berlinerpoppel (Populus xberolinensis)
26. Skjørpil (Salix euxina)
27. Grønnpil (Salix x fragilis)
28. Alaskakornell (Swida sericea)

Kilde: https://artsdatabanken.no; www.plantevernleksikonet.no

Annonse