På tur i Eiker: Fra Framre Skarstjern til Snaukollen

Annonse

Til Snaukollen går det blåmerka sti der du kan starte både ved Ulevannet eller Øyvannet fra sør eller komme nordfra Skotselv og Modum-traktene. Ja, vil du gå virkelig langt, er det blåmerka sti helt fra Ringeriksveien mot Skotselv og forbi Steinkjerringa i Drammen. Da snakker vi imidlertid om en skikkelig langtur på 20-30 km der hele dagen må tas i bruk.

Med oppstart på Ringeriksveien og over Snaukollen, kobler denne stien seg på et massivt nettverk av andre stier når du kommer over Kattåsen like ved Ulevann. Derfra er det stier til så og si i resten av hele Finnemarka. Alle de rødmerkede stiene på kartet (vedlagt) er registrerte merkede stier denne stien kobler seg på.

Annonse

Start ved enden av Kjellerdalsveien
Et enkelt alternativ er skogsbilveien som stopper helt oppe på drøye 520 moh, rundt 3-4 kilometer sør for Snaukollen. Her ender nemlig Kjellerdalsveien som du kommer til via Årbogen i Krokstadelva (husk bompenger). For å få en fin runde kan du følge gamle stier, hesteveier og traktorveier fra den vesle hytta Fjellkryp som ligger ved bilveiens endepunkt. Først følges stien nordover en drøy kilometer (like før du kommer til skiløypa mellom Øyvannet og Snaukollen), før det blir brå kursendring sørvestover mot Indre og Framre Skarstjern.

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet
Skarsstua ligger ved Framre Skarstjern, og stedet ville nok scora høyt på en eiendomsmeglers definisjon på beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Et idyllisk tjern nesten på hyttetrappa, meget solrikt og en enestående utsikt. Ja, noe bedre blir det ikke. Herfra følger du stien som går langs den flotte ryggen nordover forbi Snaukollstua og etter hvert Snaukollen.

Kortreist malmfuru
Når det gjelder Snaukollstua, eller Snaukollhytta som det står på kartet, er det et lite skogshusvær på ca. 15 kvadratmeter. Historiker Bent Ek fra Øvre Eiker viser til Jon Horsruds bok «Glimt fra Østsida», hvor det fortelles at stua ble bygd i 1886. Den har vært i samme slekts eie hele tiden, og stua brukes i dag av femte generasjon og eies av Ole Dramdal på Øvre Dramdal.

En historisk feilopplysning
I boka «Finnemarka II» er det beskrevet en tragisk hendelse ved Snaukollstua i 1951 som førte til at koia seinere ble brent ned. Dette stemmer imidlertid ikke, for bygget fra 1886 står fortsatt på samme sted i beste velgående. Nåværende bruker sørger i disse dager for at den får ny kledning av solid, stedegen malmfuru, så denne stua kan vi forvente blir på sin plass i flere generasjoner framover!

Snaukollen er to separate topper
Etter dette lille intermessoet, er det bare å fortsette turen opp til selve Snaukollen. Ja, egentlig er dette to topper, Ytre (654 moh.) og Indre Snaukollen (661 moh.) som ligger bare noen hundre meter fra hverandre.

Ytre Snaukollen kan by på storslått utsikt vestover mot Skotselv, Bingen, Holtefjell og mer fjerntliggende fjellområder i Buskerud og Telemark, mens Indre Snaukollen har makeløs utsikt mot kjerneområdet i Finnemarka med vannene Dælatjern, Dypingen, Sandungen og Glitrevannet som perler på en snor.

Snaukollen har vært et populært turområde i over 100 år. Litt artig er det at K. G. Gleditsch i sin bok Orientering Orienteringsmidler Orienteringsløp utgitt i 1934 omtaler Snaukollen og turområdene rundt.

Mye nedover tilbake igjen
Etter å ha blitt mett av utsikten, er det bare å sette apostlenes hester i gang sør- og sørøstover. Skitraseen er grei å følge, og nede mot Lofthuskollen tar du enten mot sør og følger stien til Fjellkryp der skogsbilveien ender, eller stien over eller like øst for Lofthuskollen. Det bør være greit å finne tilbake til utgangspunktet, og mye nedover går det. Er du usikker, får du ta et lynkurs i orientering ved hjelp av boka til K. G. Gleditsch.

Kilder:
Gleditsch, K. G.: Orientering Orienteringsmidler Orienteringsløp, 1934.Røgeberg, Bjarne (red): Finnemarka II, 2001.Muntlige kilder: Bent Ek, Dag Henning Jørgensborg, Jan Erichsen og Ole Dramdal.

Annonse