Hyller skøytesportens historie i Eiker-bygdene

Annonse

– Jeg var elev på naturfaglinja ved Hokksund Gymnas i perioden 1974-1977. Det var et livlig idrettsmiljø der, noe jeg trivdes veldig godt med. Selv om det ble lange dager med pendling til istrening i Asker og Oslo, kom jeg meg igjennom med rødrusslua på hodet, sier Henriksen.

Han har gått på skøyter siden 1970 og har selv sølv og bronse i junior-NM i sprint i 1977 og 1978. Da ble det også junior-landskamper for Norge, og 68-åringen har fremdeles ikke lagt skøytene på hylla. Ja, så ivrig er han at skøyteentusiasten flytta til Hamar-området som pensjonist for noen år siden for å optimalisere skøytetreninga. Derfor er han nå i verdenseliten i sin årsklasse og kan blant annet vise til en VM-tittel for veteraner.

Annonse

Ble mange toppidrettsutøvere
– Du nevner livlig idrettsmiljø fra gymnastiden, og det var visst ikke bare du som gjorde det sterkt av de du gikk på skole sammen med i Hokksund?

– Nei, har var det mange sprekinger, enten på mitt trinn, eller trinn over eller under meg. Mjøndølingene Arnt Kortgaard, Per Terje Marcussen og Steinar Aulie fikk jo alle A-landskamper i fotball, og Henning Halvorsen ble norgesmester i boksing. Ole Bremseth gikk to år under meg, og Hokksundgutten havna i verdenseliten i hopp. Så har vi verdensmester i orientering, Morten Berglia og ikke minst Holte-brødrene som var i verdenstoppen i langrenn. Jeg har fortsatt god kontakt med Tor Håkon Holte. Det er blitt flere fisketurer på oss opp igjennom årene, men treningsøkter har det vært heller skralt med, forteller Henriksen og smiler.

Full av energi og ideer
En klassekamerat av Morten var mjøndølingen Jens Martin Støten, i sin tid Norges yngste eliteserietrener i fotball med både MIF og SIF på merittlista.

– Jeg gikk i klasse med Morten på naturfaglinja på Hokksund Gymnas for snart 50 år siden, men det er en epoke jeg ikke glemmer så lett, sier mjøndølingen Støten og ler.

– Han satt rett foran meg, men jeg så jo aldri ryggen hans. Det var aldri en kjedelig stund med han, for Henriksen var full av energi og ideer og hadde et smittende humør. Jeg var også mektig imponert over hans satsing på skøyter, forteller Støten.

Foredrag og skogplanting sammen med Thor Gotaas
Her forleden hadde Morten Henriksen foredrag i Oslo om skøytesporten sammen med forfatter Thor Gotaas, og der dukket det opp flere eikværinger blant publikum.

– Kjempeartig å se han igjen, og ikke minst høre på hans engasjerende foredrag om skøytesporten. Da fikk jeg også svaret på Henriksens forbindelse med Gotaas, for duoen har jo planta skog sammen i mange år. Da tenker jeg det går unna med både granplanting og skravling, forteller Støten med et glis.

Også skøytefeber i Eikerbygdene
– Det er vel ikke mange som forbinder Eikerbygdene med hurtigløp på skøyter. Og det har vel aldri vært noen steder vi med hånden på hjertet kan kalle skøytemetropol verken i tidligere Nedre Eiker eller Øvre Eiker?

– Nei, men skøytefeberen, som herjet vilt både før 2. verdenskrig og i gullalderen etter denne, satte såpass spor at det kom fram både landslagsløpere og medaljører i norgesmesterskap for juniorer. De fleste steder var det skøytebaner med datidens klima og natur-is. I Mjøndalen var det bandyen som dominerte, men i nabobygda Steinberg ble det noen år på 1930-tallet arrangert klubbløp. Banerekordene på henholdsvis 500 og 1.500 meter ble satt under et slikt løp den 3. februar 1935. Per Hovland gikk den korte distansen på 49,0, mens Isak Horgen tok seg av den lengste med 3.04,4, forteller Henriksen.

IBK med skøyteaktivitet
På den andre siden av elva var det i mange flere år et levende skøytemiljø, for Idrettsforeningen Birkebeineren Krokstadelva (IBK) holdt det gående med skøyteaktivitet i perioden 1928-1956.

– Det ble riktignok ikke arrangert så mange løp, stort sett ett i året, men både kretsmesterskap og pokalkamp mellom Øvre og Nedre Eiker kan de skilte med. Banerekorden for kvinner på 500 meter innehas av Turid Dølerud, Liv Hønefoss, og lyder på 59,1 og ble satt under KM for Buskerud 26. februar 1956. Blant herrene er det drammenseren Sigurd Moen som har bestetid på 500 meteren med 47,0 i et propagandaløp 20. januar 1929. Erik Amund Blakstevedt, også fra Liv, innehar 1.000 meter rekorden på 1.40,7. På 1.500 meter er det Ingar Hermansen fra Strømmen Værk som er innehaver av banerekorden på 2.40,2, sier forfatteren av skøytebøkene.

Skøyter og gjedde i Herstrømbukta
– Men bandymetroplen Solberg har vel ikke hatt noen «vanlige» skøyteløp?

– Jo, da. I Solbergelva ryddet de også en 400 meters skøytebane i Herstrømbukta noen år på 1920-tallet. Det finnes et registrert klubbløp for Solbergelvens IF i 1925. Det deltok åtte menn i tre aldersklasser, men resultatlistene er dessverre svært ufullstendige. Den 19. februar 1928 arrangerte klubben et distriktsløp med tolv deltakere, ti fra Drammens Skøiteklub og to fra arrangørklubben. Suveren vinner av seniorklassen ble Sigurd Moen, som jo også var en av landets beste utøvere på dette tidspunktet. Vinnertidene på distansene 500 og 1.500 meter var 45,9 og 2,29.1. Meget respektable tider, noe som tyder på gode forhold i Herstrømbukta denne dagen, noen måneder før gjeddefisket satte i gang, forteller Henriksen, som også er en ivrig fisker.

Stortalent fra Hokksund
På Strykevja i Hokksund ble det arrangert skøyteløp i perioden 1901 til 1965.

– Det var IF Eiker/Kvikk som hadde skøyter på programmet, og ut fra glattisen på Stryken kom det et stort talent, Ivar Lie-Jensen, som i 1939 tok bronsemedaljen i junior-NM i Horten 1939. Lie-Jensens serie, 48,0 (12), 9.05,7 (3), og 2.30,0 (2) sikret ham altså tredjeplassen blant 45 konkurrenter. Seinere ble han lærer på Hokksund Gymnas, men vi som var elever visste ikke noe om hans tidligere skøytebravader den gangen, sier den tidligere rødrussen fra gymnaset i Hokksund.

Eikers beste skøyteløper
På Fiskumvannet ble det også anlagt skøytebaner, og det var på en av disse Hakavikgutten Hallvard Smørgrav dukket opp på 1960-tallet en gang.

– Han deltok aldri i offisielle løp for noen Eikerklubb, men han flytta til Vestfold da han var 16 år. Likevel regner vi ham som Eikers beste skøyteløper gjennom tidende, fastslår Henriksen.

Arne Hugo Bøe skrev et resymé av Hallvars skøyteliv, publisert i Forum for skøytehistorie på hans 75-årsdag i 2022.

Ivar Lie-Jensens personlige rekorder

Ivar Lie-Jensen var også en meget god fotballspiller.
Faksimile fra «Topp og Bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år, 1904-2004».

Alle de historiske bildene er hentet fra Norske Skøytebaner –
hurtigløpssportens kulturhistorie er skrevet av Morten Henriksen.

Annonse