En magisk kalenderbok fra Hokksund-forfatter

Annonse

Inger Merete Hobbelstad sier dette om hvordan det har vært å balansere realistiske skildringer av Kristiania for over 100 år siden med magi:

– For at magien skulle virke overrumplende og, vel, magisk, var det nødvendig at den slo inn i en ellers realistisk skildring av livet på 1880-tallet. Derfor var det viktig for meg at alt som ikke hadde med trolldom å gjøre, skulle være forankret i det levde livet. Derfor har jeg vært på Trikkemuseet og Skøytemuseet og Brannmuseet, og funnet folk som sitter på brønner av brådyp kunnskap som har kunnet hjelpe meg underveis, forteller Hobbelstad.

Annonse

Umulig å jukse
– Hva har vært det morsomste og mest oppslukende ved denne skriveprosessen, og hva har vært det som har kunnet oppleves som frustrerende?

– Jeg ble overrasket selv over hvor morsomt denne prosessen var. Jeg gikk rundt og klødde etter å få skrive. Noe av det fineste, var å forsøke å gjenskape stemningen fra denne tiden slik jeg husket den fra historiene jeg selv elsket som barn. Jeg ville at det å åpne denne boken, skulle føles som å slå opp porten inn til en annen og eventyrlig verden, sier Inger Merete og fortsetter.

– Det mest frustrerende er samtidig noe av det morsomme, nemlig å få plottet til å gå opp. Plutselig kommer du på en irriterende liten detalj som gjør at kabalen må legges, om ikke helt på nytt igjen, så nesten. Og i motsetning til med kabalene kan du ikke jukse.

Illustratør Even Skaranger mener at det morsomste med hans arbeid, har vært å gjenoppdage historiske steder i Kristiania, som Grand Café, å gjøre research ved å se på gamle foto og malerier; og på toppen av dette lage en historisk julestemning.

Oppslukende lesing
– Det er ingenting som er bedre enn å bli oppslukt av en fortelling når du er en ung leser, sier Inger Merete Hobbelstad, – og jeg håper det har skjedd.

– Det absolutt viktigste er at leseren skal bli revet med, bla videre og lure på hvordan det går. Og så har jeg også en liten baktanke, og det er at jeg håper leseropplevelsen skaper en fortrolighet med det sene 1800-tallet, en spennende periode i norsk historie. Jeg er litt redd for at vi tenker for mye på her og nå, og at gammel litteratur og mennesker fra fortiden skal føles for fjerne til at vi vil bry oss om dem. Derfor håper jeg å bringe fortiden nærmere, og bygge ned terskelen inn dit.

Aldri ta slutt
– Ungdommene Emilie og Anton har kretset rundt hverandre i to bøker før denne. Kan du uten å spoile hva som skjer i Tyvenes teater si noe om hva slags reaksjoner har du fått fra lesere som har fulgt deres historie, Inger Merete?

– Jeg har fått mange reaksjoner som har fått meg til å smile hele dagen, for noe av det beste med å skrive for unge lesere, er at du vet at gode tilbakemeldinger ikke er ljug. Hvis disse leserne vil legge fra seg boken, gjør de det. En jeg kommer på, er en som skrev at hun skulle ønske boken aldri tok slutt. Slå den!

Annonse

Annonse