Uvirkelige og tøffe uker for familien på Stenseth

Annonse

Ole Markussen – som er sterkt engasjert i Nedre Eiker Barne- og Ungdomsteater (NEBUT) har forsøkt å sette ord på hendelsene de to siste ukene.

Her kan du lese hans egne ord om katastrofebrannen:

Annonse

De siste to ukene har vært de mest uvirkelige og tøffeste ukene vi noen gang har opplevd.

Vi ønsker å rette en stor og hjertelig takk til alle som har sendt meldinger, ringt oss, stilt opp og bidratt med donasjoner. Takk til alle som har gitt oss klær, møbler, husholdningsartikler, penger, gaver og praktisk hjelp.

Venner, familie, bekjente, kollegaer og arbeidsgiver har vært en enorm støtte i en tid hvor vi plutselig sto igjen med nesten ingenting. Vi setter umåtelig stor pris på hver eneste omtanke, hver eneste melding og hver eneste hjelpende hånd. Dere har gjort en vanskelig tid litt lettere å komme gjennom.

For to uker siden mistet vi så å si alt vi eide da brannen rammet boligområdet vårt. Men vi er langt fra alene. Over hundre hus ble berørt, og mange familier mistet hjemmene sine og eiendelene sine. Til slutt sitter man igjen med minnene.

Minnene om et trygt og godt boligområde. Lyden av naboer som snekret i hagen, barn som lo og lekte i gatene, hopping på trampoliner og bading i basseng på varme sommerdager. Et nabolag hvor alle kjente hverandre og hvor det alltid var liv. Nå er det stille. Det fine og trygge naboskapet er borte, og vi er alle spredt rundt omkring. Heldigvis holder mange av oss fortsatt kontakten gjennom meldinger og telefonsamtaler, og det betyr mye.

Den første helgen var den aller vanskeligste. Begge kattene våre var savnet, og det var det som bekymret oss aller mest. Heldigvis ble begge funnet på mandagen. Dessverre hadde Spencer fått så alvorlige brannskader at vi måtte ta den hjerteskjærende beslutningen om å la ham få slippe. Det var den siste gaven vi kunne gi ham, selv om det gjorde utrolig vondt.

Chaplin er heldigvis hjemme hos oss igjen. Han tar små steg hver dag, og det er tydelig å se at også dyr kjenner på sorg, utrygghet og savn. Samtidig er det godt å se at han blir litt tryggere for hver dag som går. Tusen takk til alle de som stilte opp frivillig og i Dyrebeskyttelsen og Kattehjelpen for deres jobb med søk i timevis etter kjæledyrene til alle som har mistet alt eller deler av boligen sin.

Nå bor vi i en leid leilighet i Mjøndalen. Vi har det bra, og vi er takknemlige for å ha et sted å bo. Likevel er det en stor omstilling, og vi ser frem til den dagen vi igjen kan skape et hjem som er vårt eget.

Dette var ikke sommerferien 2026 vi hadde sett for oss. Men midt i alt det vonde har vi fått oppleve noe helt fantastisk – hvor mye godhet som finnes i mennesker. Omsorgen, gavmildheten og støtten vi har fått kommer vi aldri til å glemme.

Fra bunnen av våre hjerter – tusen, tusen takk til hver og en av dere som har vært der for oss. Det betyr mer enn ord kan beskrive.

Ole Markussen, Marte Christin Krogh og Louise Mathea Krogh-Markussen.

Annonse