2. november 2026

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

DSB peker på eiere av kritisk infrastruktur og virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner som aktuelle deltakere i kommunale beredskapsråd. (Illustrasjon)

Kritiske virksomheter må med i beredskapsrådene

Fire av 10 virksomheter med kritisk infrastruktur eller viktige samfunnsfunksjon er ikke invitert til lokale beredskapsråd. – Vi kan ikke ta tjenestene deres for gitt og la være å involvere dem i beredskapen, sier Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.
Annonse

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) peker på eiere av kritisk infrastruktur og virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner som aktuelle deltakere i kommunale beredskapsråd. Spesielt energi, brann/redning, havn og vann/avløp trekkes frem, men i en undersøkelse blant Samfunnsbedriftenes medlemmer, er det likevel bare 54 prosent av slike virksomheter som er med.

Halvparten av virksomhetene innen vann og avløp står utenfor. Innen energi og IKT deltar bare to av tre.

Annonse

– Uten strøm stopper mye av det vi er avhengige av. Vannforsyning, kommunikasjon og andre grunnleggende tjenester må ses i sammenheng. Da må virksomhetene være med når kommunene planlegger og øver, sier Brevik.

Ikke beredskapsaktør?
Én av fire respondenter oppgir manglende initiativ fra kommunen som årsak til at virksomheten ikke er med. Én av fem oppgir at de ikke oppfattes som en beredskapsaktør.

Avfall og ressurs skiller seg særlig ut. Her deltar bare 17 prosent i beredskapsråd, og bare 26 prosent opplever et klart ja på at kommunen ser dem som del av kritisk infrastruktur eller som en virksomhet med samfunnskritisk funksjon. Samtidig er avfall den konkrete aktøren flest respondenter etterlyser i rådene.

– Dette tyder på at vi tenker for snevert rundt beredskap. Avfallet forsvinner ikke selv om det er krise. Kommunene må både sikre at tjenestene fortsetter under en krise, og vite hvilke ressurser virksomhetene kan bidra med, sier Brevik.

Han ber kommunene gå gjennom hvem som mangler i beredskapsrådene, og avklare hvordan de skal involveres.

Har erfaring
– Mer enn syv av 10 virksomheter i undersøkelsen har erfaring fra beredskapshendelser eller øvelser de siste tre årene. Her finnes kompetanse som må brukes, sier Brevik.

Han mener at kommunene må bli flinkere til å invitere, men også at virksomhetene selv må melde seg til tjeneste.

– Vi kan ikke vente til krisen rammer med å avklare hvem som har ansvar for hva. Øvelser og hendelser kan vise hvor godt samarbeidet fungerer, og hvor det er behov for bedre avklaringer. Den kunnskapen bør brukes aktivt i det lokale beredskapsarbeidet, sier Brevik.

Om undersøkelsen
Samfunnsbedriftene gjennomførte undersøkelsen 26. mai–12. juni 2026. 176 av 338 inviterte medlemsvirksomheter svarte, noe som gir en svarandel på 52 prosent. Undersøkelsen omfatter avfall, brann/redning, energi/IKT, vann/avløp, havn og helse.

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene mener at flere kommunale bedrifter med kritiske funksjoner må med i de lokale beredskapsrådene. (Foto: Jill Johannessen)
Del:
Annonse