23. april 2021

Din lokalavis på nettet

Svarttrost overvintrer i økende grad i Norge, spesielt på Vestlandet. Det plutselig væromslaget til kaldt vær med stort snøfall de siste ukene, har gjort det vanskelig, og NOF er spent på hvordan det vil slå ut på resultatene i Hagefugltellingen. (Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening)

Hagefugltellingen – vinterens høydepunkt blant fugleinteresserte

Helga 30.-31. januar blir Hagefugltellingen gjennomført i hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som er ansvarlig for tellingen her til lands. I en vinter full av restriksjoner på grunn av korona, så må vel dette være midt i blinken som en hyggelig aktivitet for hele familien.
Annonse

Det er 14. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen. I fjor fikk de rapporter fra nesten 10.000 fôringsplasser. Det ble rapportert nesten en halv million fugler. På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen, som gjenspeiler seg i økning i medlemsmassen i foreningen. Vil dette også gjøre at vi får flere rapporter under Hagefugltellingen i år? Vi håper det, skriver foreningen i en pressemelding.

Målet er å spre interesse for fugler og natur
Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få delta i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler.

Annonse

Det at telleresultatet til «Kari» på 90 år og «Marte» på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om vi registrerer null fugler eller femti.

Trender og klimaendringer
Ser vi på resultatene over de 13 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til sju. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er veldig avhengig av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert på 93 prosent av foringsplassene i fjor i et antall av 61.547. (Foto: Frode Falkenberg/NOF)

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser vi tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Går vi noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hoved utbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. Dette vil ha en fordel på våren for å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.

Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Men det er ellers store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima mest fugl og flest arter. Dette avtar dess høyere opp i terrenget og dess lenger nord vi kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som helt fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.

Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere. Nå i vinter slår dette motsatt vei da mangel på gode frøforekomster her til lands gjør at disse artene opptrer i svært små antall.

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse fra år til år så alle får ikke gleden av å se den. (Foto: Frode Falkenberg/NOF)

Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18.000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400.000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fôringsplass kan gjøre livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at vi noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall du ser på en gang av hver fugleart. Ser du fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres.

Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats du vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar.

Flaggspett er eneste art av spettefamilien som jevnlig besøker foringsplassen.
(Foto: Frank Steinkjellå/ NOF)
Del: