22. oktober 2021

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Sanitetskvinnene har siden 1946 laget fastelavnsris som igjen er hovedinntektskilden til foreningen. Med koronaepidemien fortsatt gående, er det store utfordringer når det gjelder salget. (Foto: Lena Knutli)

Fastelavnsriset fyller 75 år – viktigste inntektskilde

Annonse

Hvert år selger frivillige sanitetskvinner fastelavnsris for 8-10 millioner kroner og i år fyller det fargerike riset 75 år. Inntektene gjør Sanitetskvinnene til den fremste bidragsyteren til livsviktig forskning på kvinnehelse, blant annet på kvinnehjertet som vi vet for lite om. For første gang i historien rammer en pandemi salget.

Mange har et forhold til det tradisjonsrike riset som i 75 år har brakt et snev av vår inn i de norske hjem til fastelavnssøndag, som i år er 14. februar. For første gang i historien rammer en pandemi salget.

Annonse

Flere av de 600 lokalforeningene som selger fastelavnsris har måttet tenke nytt på grunn av pandemien. De må samles i små grupper med få personer av gangen for å lage fastelavnsriset, og flere foreninger har derfor fått redusert produksjonen sin betraktelig. Salget må også gjøres på kreativt vis for å hindre smitte.

– Mange steder i landet selger Sanitetskvinnene fastelavnsris på dørene, men det går ikke i år. Og med smittevernsbegrensningene er det færre samlingspunkter der det er naturlig å selge fastelavnsris. Men de fleste foreninger vil likevel selge ris på forsvarlig vis, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Målet er å samle inn like mye penger som i et koronafritt år. Midlene er avgjørende for å finansiere livsviktig forskning på kvinnehelse.

Hjertesykdom tar flest kvinneliv
Inntektene fra fastelavn bidrar blant annet til at det forskes mer på hjerte- og karproblematikk hos kvinner. Menn og kvinner har ulik biologi og derfor kan hjertesykdom ramme kvinner på andre måter enn menn. Derfor bistår Sanitetskvinnene med et forskningsprogram på kvinnehjerteforskning ved Universitetet i Bergen.

– Hjertesykdom er det som tar flest kvinneliv i Norge og kvinner symptomer er ofte annerledes enn de menn opplever. Derfor støtter nå Sanitetskvinnene ny forskning på kvinnehjertet. Dette er mulig takket vært tidligere års salg av fastelavnsris, sier Grete Herlofson.

Anne Moen er et eksempel på hvordan et hjerteinfarkt kan være vanskelig å forutse. Hun var 65 år da hun brått fikk et infarkt. Hun trodde tung pust, trykk for brystet og stråling i armen var typiske symptomer, men hadde ingen av disse. Da det skjedde følte hun seg i fin form og hadde nylig vært til rutinekontroll hos fastlegen. Det var ingen røde lamper, men likevel fikk hun et infarkt som kunne ha kostet henne mye om hun ikke raskt hadde kommet på operasjonsbenken.

– Annes historie er nok et eksempel på at kvinner kan ha andre symptomer på hjerteinfarkt og for lite kunnskap om sykdomsforløpet kan koste liv, sier Herlofson.

25 millioner til kvinnehelseforskning
Historien om fastelavnsriset går helt tilbake til 1946. For å bygge det velferdssamfunnet vi i dag kjenner, trengte Sanitetskvinnene inntekter. I fjor sørget Sanitetskvinnene for 25 millioner kroner fra blant annet fastelavnsris til kvinnehelseforskning.

Et rekordhøyt beløp som gav forskningstildelinger innen viktige områder som hjerte- og karsykdommer hos kvinner, seksuell og reproduktiv helse, krefttyper som typisk rammer kvinner, muskel og skjelettlidelser, utmattelsestilstander og psykisk helse.

Nå håper Sanitetskvinnene at folk vil bidra like mye i forbindelse med fastelavn i år slik at innsatsen kan opprettholdes.

– Det er fortsatt ikke likestilling innen helse i Norge og kvinnehelse blir fortsatt underprioritert. Jeg håper ekstra mange ser etter riset i år og eventuelt sjekker opp digitale måter å støtte vårt forskningsarbeid på, avslutter Herlofson.

Anne Moen overlevde hjerteinfarkt, men hadde ingen av de vanlige symptomene.
(Foto: Lena Knutli)

Del:
Annonse