16. oktober 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Felleskjøpet

KOMPRIMERER: Bjørnar Schei, som er en av bøndene som har benyttet seg av Felleskjøpets pilotprosjekt innen plast, rister rundballeplasten og legger den rett i komprimatoren slik at den er klar til transport fra gården. 

Felleskjøpet samler inn rundballeplast gratis

Norske bønder er allerede verdensmestre i gjenbruk av landbruksplast. Nå styrker Felleskjøpet resirkuleringen med gratis henting av plast hos bonden. Målet er å samle inn 2.000 tonn plast i 2021.
Annonse

Plast er svært viktig for konservering og utnyttelse av norsk gras. Landbruket i Norge bruker i dag om lag 13.500 tonn plast totalt i sin produksjon. Grønt punkt, som har ansvar for gjenvinning av landbruksplast, anslår at over 85 prosent av plasten blir resirkulert. Det er helt i verdenstoppen, og langt over samfunnet for øvrig. Av all plastemballasje utenom landbruksplast gjenvinnes bare 40 prosent av 130.000 tonn, mens resten går til energiutnytting.

Felleskjøpet har det siste året gjennomført en pilotordning i Østerdalen, Trøndelag og Helgeland for henting av rundballeplast på gårdene. Nå utvides ordningen til hele landet, med unntak av Rogaland og Agder hvor Felleskjøpet Agri ikke har virksomhet.

Annonse

– Bonden er ofte helt avhengig av god landbruksplast for å sikre at fôret til husdyra blir konservert riktig og utnyttet gjennom den lange vintersesongen. Plastavfall er også et globalt klimaproblem, og bidrar også til bruk av fossilt råstoff i produksjonen. Derfor har Felleskjøpet lansert en ny ordning for bedre retur av landbruksplast hvor vi henter plast på den enkelte gård når andre varer leveres, sier André Monsrud, leder for bærekraft i Felleskjøpet Agri.

Enkle grep gir stor gevinst
Felleskjøpet er landets største leverandør av innsatsmidler som kraftfôr, gjødsel og maskinutstyr til landbruket. Leveransene skjer i stor grad direkte hos den enkelte bonde på gården, og det er disse leveransene som blir utnyttet for å kjøre plast i retur til Felleskjøpets gjødselterminaler.

Kostnadene ved slik transport dekkes av avgiftsordningene som allerede gjelder ved kjøp av produktet. Kravet til bonden er at plasten holdes ren for fôr-rester, jord og snø, og at den komprimeres slik at den lettere kan transporteres til resirkulering.

– Komprimert plast tar mindre plass, og bønder som har lang vei til nærmeste mottak slipper å betale 5-10 000,- kroner i året for frakt av løs plast. Komprimert plast blåser ikke bort, så den blir ikke et miljøproblem. Plasten blir heller ikke så lett forurenset av jord og gamle fôrrester. Det gjør den mer verdifull som råstoff ved produksjon av ny plast, noe som er avgjørende for å øke graden av resirkulering. Vi har som mål å samle inn 2.000 tonn rundballeplast i år. Det tilsvarer 200 vogntog med komprimert plast som returlast, sier Monsrud.

Felleskjøpets handleposer er laget av rundballeplast
– Vi må bli flinkere til å se på plasten som et verdifullt råstoff og ikke som søppel. Når bonden flår plasten av rundballene i fjøsdøra starter to ulike kretsløp. Ett hos dyra som produserer melk eller kjøtt og ett for plasten, sier han.

For hver kilo ren plast som samles inn, sparer plastprodusenten to kilo olje. Felleskjøpet samarbeider med leverandører som kan lage nye produkter av resirkulert plast, og de bruker nå handleposer som er laget av minimum 50 prosent resirkulert rundballeplast i sine 104 butikker rundt omkring i Norge.

Resirkulert rundballeplast på markedet for første gang
Til årets grasslått kan norske bønder for første gang kjøpe rundballeplast av 30 prosent resirkulert materiale fra Felleskjøpet og Trioplast. Den resirkulerte plasten TrioWrap Loop er utviklet på samme måte som vanlig rundballeplast, og den er testet grundig i praktiske bruk for å sikre at den klarer de kravene som stilles til en premium strekkfilm.

– Dette er et godt eksempel på sirkulærøkonomi i praksis fra landbruket, poengterer André Monsrud.

Del:
Annonse