1. desember 2021

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Forfatter av innlegget - Masud Gharahkhani (AP)

LESERINNLEGG: Nei til Høyres sorteringsskole

Høyres forslag om å sortere skolebarn i ulike klasser ut fra faglig nivå, strider mot verdiene Arbeiderpartiet står for, og verdiene den norske fellesskolen er bygd på. Det strider også mot det lærernes organisasjoner mener og det forskningen sier. «Moderne» er det heller ikke å peke mot en skoleorganisering fra 1800-tallet.
Annonse

Fellesskolen er grunnleggende viktig for Arbeiderpartiet. Det er den skolen de fleste av oss kjenner som den norske skolen, en skole der ulike barn møtes hver dag til læring og lek i fellesskap. Fellesskolen er en del av årsaken til at Norge, tross alt, er et så godt land å bo i.

I mange land i verden, som i USA, kan mennesker med ulik bakgrunn leve adskilt fra hverandre hele livet. De vet ikke hvordan andre har det, fordi de aldri har møtt noen som lever annerledes enn dem selv. Da blir det enda vanskeligere å bygge fellesskapsfølelse. Enda vanskeligere å vinne forståelse for at vi bør føle ansvar for hverandre, styrke vår felles velferdsstat og bygge et samfunn der alle kan lykkes.

Annonse

Splittende krefter har vi nok av: Mønstrene for hvem som bosetter seg hvor, de forskjells-skapende kreftene i økonomien, i boligmarkedet og mye mer. Noe kan vi prøve å påvirke, andre ting bør vi aktivt prøve å bremse, motvirke og snu. Det vi aller minst trenger, er aktive, politiske grep for å øke forskjellene og svekke det som bygger fellesskap.

Her kommer dessverre Høyre inn, igjen og igjen. Som historiker og Høyre-mann Francis Sejersted formulerte det: «Høyre har alltid fungert som et interesseparti for de bedrestilte i samfunnet». Det handler ikke bare om en skattepolitikk som gir mest til dem med mest fra før, lite til folk flest og stygge kutt for svake grupper. Det handler om tilretteleggingen for privatisering i helse, omsorg og skole, at lommeboka skal få mer å si.

USA-utviklingen i Sverige, med privatisering av skolen, ble ledet an av Høyres svenske søsterparti. Det er en krevende utvikling å snu når den først har startet. På tross av åtte år med høyreregjering i Norge, er vi ikke helt der ennå, men retningen synes klar. Iveren etter å godkjenne nye privatskoler har vært påtakelig over lang tid, og motivet synes klart: skolepolitikk som næringspolitikk, der private selskaper får bygge seg opp på fellesskapets regning.

Det er dårlig næringspolitikk, da det drar investeringer og gründerfokus bort fra der vi trenger det. Det er i tillegg potensielt ødeleggende for målet om et land med små forskjeller og store muligheter for alle.

Sorteringsskolen som Høyre nå tar til orde for, handler i utgangspunktet ikke om privatisering. Men under ligger den samme mangelen på forståelse for viktige verdier samfunnsmodellen vår hviler på, og betydningen av fellesskolen: At ulike barn lærer å kjenne hverandre gjennom læring og lek i fellesskap. Hadde det vært forskningsbelegg for at klasseinndeling etter faglig nivå ga bedre resultater for noen, så hadde det i det minste vært grunnlag for en diskusjon. Men det er det ikke.

Det er bare noen få år siden sittende regjering satte ned Jøsendal-utvalget som skulle se på hvordan norsk skole bedre kan ivareta elever med stort læringspotensial. Det gikk gjennom forskningen på feltet, og konkluderte med at nivådeling av klasser ikke var veien å gå, heller ikke for de flinkeste elevene.

Forskningen viser at det er en styrke for alle – alle – barna at de møtes og lærer på tvers av faglig nivå, økonomi og bakgrunn. Lederen for den største lærerorganisasjonen, Utdanningsforbundets Steffen Handal, omtaler da også Høyre-forslaget som «resirkulert politikk» og mener det er mer ideologisk basert enn forskningsbasert. (Utdanningsnytt 12. mai).

Skolen er så viktig, både for barna og for samfunnet, at vi hele tiden må streve etter å gjøre den best mulig. For barna som vokser opp, handler det om at de skal kunne bli de beste utgavene av seg selv, at de får kunnskapene som kreves og samtidig har det bra. For samfunnet handler det om det samme: At vi får kunnskapsrike og kreative voksne som kan bygge landet videre, samtidig som sikrer at det gode med Norge – fellesskapsverdiene – styrkes, ikke svekkes.

Da trenger vi en fellesskole med nok kvalifiserte lærere til at hver enkelt elev blir sett og fulgt opp på en god måte. En skole som sikrer at alle barn tidlig lærer å lese, skrive og regne, og en skole der læreren får tid til å være lærer. Der er vi ikke nå.

Også derfor trenger vi en ny regjering, ledet av skolepartiet Arbeiderpartiet.

Masud Gharahkhani
Stortingsrepresentant
for Arbeiderpartiet

Del:
Annonse