21. juni 2021

Din lokalavis på nettet

Landssvikarkivet i Riksarkivbygningen på Sognsvann i Oslo skal nå digitaliseres. Det gjør det lettere forforskere og andre som vil vite noe om historien.

Hele landssvikarkivet skal digitaliseres – men det tar tid

Hele det omfattende landssvikarkivet på til sammen 90 .000 saker skal digitaliseres. Det innebærer at du i fremtiden vil kunne studere dette materialet fra egen stue, i stedet for å reise til lesesalen i Oslo.
Annonse

Landssvikarkivet er et av de største arkivene som oppbevares i Arkivverket og inneholder etterforskningsdokumentene i de aller fleste norske landssvik- og krigsforbrytersakene etter andre verdenskrig.

Siden arkivet ble åpnet for allment innsyn i 2015, er interessen fremdeles svært stor, og ser ikke ut til å avta. Arkivverket har 6.000 utlån av landssviksaker på lesesalen årlig. Ca. 40 prosent av all brukerbetjening i Oslo omhandler landssvikarkivet.

Annonse

90 prosent av alle forespørslene kommer fra vanlige folk som vil vite noe om slekten sin. Stadig flere vil vite hva en bestefar eller onkel – som i en del tilfeller nylig har gått bort – var borti under krigen.

Det er også stor pågang på materialet fra forskere, forfattere og historikere.

Ødeleggelser etter kampene ved Narvafronten. Foto tilhørende landssviksak, domsnummer 2506, Oslo Politikammer. Her er Narva by rett etter et angrep. Bygningene brenner enda.

Rekorddigitalisering av krigskilder
Den store etterspørselen er en av flere årsaker til at Arkivverket nå er i gang med å digitalisere hele arkivet.

– Landssvikarkivet har en særegen interesse for landets historie. Det belyser krigen, okkupasjonstiden og enkeltskjebner. Nå blir dette unike kildematerialet enklere tilgjengelig for både forskere og den vanlige borger. Det gir muligheter for mer forskning, og en dypere forståelse for landssvikoppgjøret nasjonalt. Dette er den største og mest omfattende digitaliseringen av krigskilder Arkivverket noensinne har gjort, sier riksarkivar Inga Bolstad.

Mange landssviksaker er i svært dårlig stand på grunn av dårlig papirkvalitet, og fordi de i mange tiår ble oppbevart svært kummerlig, blant annet på loftet på Victoria terrasse i Oslo.

– I tillegg til at folk nå slipper å reise til Oslo for å se arkivet, bidrar digitaliseringen til mindre slitasje på dokumentene og trygg oppbevaring for all fremtid, legger Bolstad til.

Riksarkivar Inga Bolstad (Foto: Arkivverket/BERRE)

Få saker vil ligge åpent på nett
Av hensyn til personvernet vil svært få saker bli liggende åpent ute på Digitalarkivet. Hovedregelen vil fortsatt være at du må kontakte Arkivverket for å søke om en tidsbegrenset tilgang til den saken eller de sakene du ønsker. Først i 2030 vil alt kunne ligge fritt tilgjengelig på nett.

Et fåtall landssviksaker ligger i dag åpent på Digitalarkivet, det gjelder blant annet sakene mot Quisling, Rinnan og Riisnæs. Også disse inneholder sider som er sperret av hensyn til personvern.

Fakta om landssvikarkivet
Landssvikarkivet omfatter mer enn 90.000 landssviksaker og ca. 350 krigsforbrytersaker. Materialet utgjør i alt mer enn 1.200 hyllemeter. Litt over halvparten av sakene endte i dom eller vedtatt forelegg, mens mer enn 43.000 saker ble henlagt.

Arkivet ble åpnet for allment innsyn i januar 2015. Åpningen vekket internasjonal interesse og førte til rekord i antall forespørsler fra folk som ville se «mappa til bestefar».

Arbeidet med å digitalisere det omfattende arkivet er forventet å ta tre til fire år og vil skje i Mo i Rana. Arkivet vil deretter bli lagret i Arkivverkets nye magasinhall for papirarkiv som er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket i det eksisterende fjellanlegget i Mo.

Hele landssvikarkivet på til sammen 1.200 hyllemeter skal nå digitaliseres. Arbeidet er forventet å ta tre til fire år.
Del: