Bare to av ti kommuner har en frivillighetspolitikk

Annonse

Tall fra Frivillighet Norge viser at Viken er blant fylkene der flest kommuner har en helhetlig frivillighetspolitikk. Drammen og Øvre Eiker er to av kommunene som har alt «på stell».

Gjennom koronaepidemien har frivillige lag og foreninger spilt viktige roller i nærmiljøene, som gjennom å organisere nye aktiviteter for barn og unge, avlaste helsevesenet, eller å handle for risikogrupper. Frivillighet Norge påpeker at godt samarbeid mellom kommunen og frivilligheten er avgjørende for å lykkes. Likevel mangler mange kommuner struktur og virkemidler for å få til gode samarbeid.

Annonse

I dag har bare to av ti norske kommuner en egen frivillighetspolitikk, i Viken har hele 43 prosent dette. Det er likevel et lite stykke igjen å gå. 9 av 10 sier at det er viktig at kommunen legger til rette for frivillige organisasjoner.

– Vi ser at frivillighetspolitikk virker. Kommuner som har det, har mer samarbeid med frivilligheten, og legger bedre til rette for organisasjonene, sier Slotterøy Johnsen.

Forskning fra Institutt for samfunnsforskning viser at kommuner som har en frivillighetspolitikk samarbeider mer med frivillige lag og organisasjoner på flere områder enn kommuner uten en slik politikk. I tillegg støtter de mer opp rundt organisasjonene for eksempel gjennom mer driftsstøtte og flere ansatte til å bistå organisasjonene.

– Det viser at en lokal frivillighetspolitikk er viktig for å skape større rom for frivilligheten i små og store lokalsamfunn. Om kommunepolitikerne er interessert i å ha levende lokalsamfunn må de gjøre mer for å legge til rette for de frivillige organisasjonene, sier Slotterøy Johnsen.

På vei tilbake til hverdagen
Koronakrisen har rammet frivilligheten hardt. Nedstengte aktiviteter har ført til tap av medlemmer og frivillige. Norges idrettsforbund melder å ha tapt omtrent 10 prosent av sine medlemmer, og i barne- og ungdomsorganisasjonene er tallet enda høyere. Dette kan gi ringvirkninger i mange år fremover. Frivillighet Norge mener behovet for tilrettelegging fra kommunen er enda viktigere nå og oppfordrer kommunepolitikere til å vedta en helhetlig frivillighetspolitikk.

– Å reise seg etter krisen vil være krevende for mange organisasjoner. Det kommer ikke av seg selv. Derfor bør mange kommuner tenke nytt rundt hvordan de kan støtte opp rundt de frivillige organisasjonenes aktivitet og skape bedre kommunikasjon med organisasjonene. Nå må hver kommune få på plass en helhetlig frivillighetspolitikk, sier Slotterøy Johnsen.

Frivillighet Norge har bistått mange kommuner i utvikling av en frivillighetspolitikk. De fleste steder fører det til bedre kommunikasjon, bedre tilgang på lokaler, kompetanseheving og bedre tilrettelagte tilskuddsordninger.

I Frivillighet Norges 10 frivillighetspolitiske bud presenteres hva som gir grunnlaget for en god lokal frivillighetspolitikk. Her legges det blant annet vekt på god dialog og samarbeid med lokale lag og foreninger.

Annonse