Valg 2021: Politikere på «stemmefiske» i Drammenselva

Annonse

Sammen med lokale lakseentusiaster, var det Håkon Berg Sundet og Sigurd Hytterød fra Norske Lakseelver som var vertskap hvor de tok for seg villaksens betydning for lokalsamfunnene og utviklingen de siste årene. I tillegg ble det snakk om Gyrodactylus og hvordan Drammensvassdraget skal kunne behandles for å bli kvitt denne forhatte parasitten.

Som kjent ble laksetrappa i Hellefossen stengt i 2019 og alt fiske oppstrøms Hellefoss er nå forbudt for å hindre at gyroen skal spre seg oppover i vassdraget. Nedstrøms er det fortsatt mye laks, men målet er å redusere stammen fram til en eventuell behandling av elva.

Annonse

Liten erfaring på laks
Sandra Bruflot fra Hole er Høyres andrekandidat til stortinget fra Buskerud og har en rimelig god sjanse til å få fast plass om vi skal tro de siste meningsmålingene.

Litt verre ser det ut for APs tredjekandidat, Even A. Røed fra Kongsberg. Han er ikke sikret fast plass med dagens meningsmålinger, men har fortsatt håp om at han kommer inn.

Felles for dem begge er at de ikke har særlig mye erfaring fra laks og laksefiske. Even er riktignok en dreven fluefisker, men har stort sett jaktet etter ørreten. Sandra har holdt i ei fiskestang før, men det er lenge siden. Hun måtte derfor få et kurs i grunnleggende bruk av haspelsnelle og kasting, men greide seg etter hvert utrolig godt.

Men noen laks ble det ikke på de to unge politikerne. Det hadde vært nybegynnerflaks – som Sandra håpet på, men den gang ei.

Kritisk for villaksen
Norge har ca. 450 lakseførende elver av litt størrelse. Drammenselva er av de større og hvor du kan få laks opp mot 20 kilo. Men villaksen er på retur og er snart i fare for å havne på den såkalte rødlista.

Ifølge Håkon Berg Sundet i Norske Lakseelver har det vært en nedgang i villaksbestanden på hele 51 prosent i årene 1983 til 2019. Det er nå ca. 400.000 laks som går opp i elvene våre for å gyte. Til sammenligning er det 400 mill. laks i landets merder.

Koster mye penger
Som kjent skal Drammensvassdraget behandles for å bli kvitt gyroen. Det kommer til å koste mellom 50 og 100 mill. kroner – avhengig av metode som til slutt velges.

Lokale fiskeinteressenter håper det kommer en avklaring med det første slik at de kan forberede seg på når elva igjen vil bli en meget attraktiv lakseelv – helt uten gyro. Men det er departementet og myndigheter som bestemmer når og hva som skal skje.

Grunnen til at elveeierlag og fiskerforening er opptatt av å få fortgang i saksganger, er det faktum at elva betyr store ringvirkninger – ikke bare for camping og forening, men også for lokalsamfunnet. Det er beregnet at laksefisket nedstrøms Hellefoss utgjør ca. 20 mill. kroner årlig i verdiskapning.

Det er sagt at behandling av elva kan skje ved årsskiftet 2024/2025, men dette er altså ikke vedtatt så langt.

Norsk Villaks og lokale fiskeinteressenter ville gjerne «selge inn» behovet for solide bevilgninger til denne behandlingen overfor de to politikerne. Om de kommer i en posisjon hvor de kan påvirke denne saken, er fremdeles høst usikkert.

Annonse